Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
19. Desember

Om dagen

19. Desember er dag 353 i 2019, og er i uke 51. Det er 12 dager igjen av året.
Historie
Wikipedia_19-12.2016
3 år siden
Wikipedia
2016: 12 mennesker blir drept og 49 skadd i et terrorangrep på et julemarked i Berlin
Terrorangrepet i Berlin 19. desember 2016 medførte at tolv mennesker mistet livet da en semitrailer kjørte gjennom julemarkedet ved Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche på Breitscheidplatz. Ytterligere 56 personer ble fysisk skadet ved angrepet.

Kjøretøyet førte til elleve av dødsfallene. Det tolvte offeret var lastebilsjåføren som ble skutt av attentatmannen. Drapsmannen rømte fra åstedet.

Den 24 år gamle tunisieren Anis Amri ble etter kort tid etterlyst av politiet. Han ble 23. desember stanset av italiensk politi, i en rutinekontroll i byen Sesto San Giovanni. Amri løsnet skudd mot politiet, og ble deretter selv skutt. Tysklands riksadvokat slo i januar 2017 med sikkerhet fast at Amri var gjerningsmannen.

Gjennom informasjonskanalen Amaq, som står militærorganisasjonen IS nær, ble det dagen etter drapene, påstått at gjerningen var utført av en soldat i IS. Tyske myndigheter som hadde holdt oppsikt med Amri, har ikke bekreftet dette.

Amri som hadde fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, hadde vært i terrormyndighetenes søkelys. Ifølge myndighetene i Nordrhein-Westfalen, var deres observasjoner før angrepet at han hadde fjernet seg fra salafistiske miljøer, og i stedet søkte mot alminnelig kriminalitet og rusmiljøer.

Angrepet i Berlin bar likhetstrekk med angrepet i Nice samme år. I begge tilfeller ble et stort kjøretøy styrt av attentatmannen inn i en stor menneskemengde, med et stort antall drepte og skadde til følge. Wikipedia
Wikipedia_19-12.2015
4 år siden
Wikipedia
2015: Et snøskred i Longyearbyen tar livet av 2 personer og ødelegger 10 hus
Snøskredet i Longyearbyen 2015 inntraff lørdag 19. desember 2015 i Longyeardalen på Svalbard. Skredet ble utløst fra Sukkertoppen under en storm på øygruppa. Elleve hus (Spisshus) i vei 230 ble tatt av skredet. Syv i rekke nr to og fire i bakerste rekke. I tillegg ble hele øverste rekka i vei 228 totalskadd og kondemnert.

Etter skredet beordret den statlige myndigheten på øygruppa, Sysselmannen på Svalbard, evakuering av hus i Vei 228 (nummer 6–16 og 15–21, Vei 226 (nummer 10, 12 og 31–37) og Vei 222 (nummer 5–17), samt det gamle sykehuset. Senere, rundt klokken 16.30, ble det klart at også hus i Vei 230 (nummer 29–39) og hele Nybyen måtte evakueres. Longyearbyen lokalstyre ba innbyggere ta med spade og melde seg for å hjelpe med å grave.

Tre leger ble sendt til øya i hvert sitt ambulansefly. I tillegg ble et medisinsk operasjonsteam sendt, bestående av anestesileger, kirurger og operasjonssykepleiere.

To personer omkom i skredet; et barn og en mann i 40-årene. I alt ble ni mennesker skadet; fire barn og fem voksne. Wikipedia
Wikipedia_19-12.1943
76 år siden
Wikipedia
1943: Over 35 mennesker omkommer i en brann i et kullopplag på havneområdet Filipstad i Oslo
Filipstad-ulykken 19. desember 1943 var en større eksplosjon og etterfølgende brann i et kullopplag på havneområdet Filipstad og nærliggende boligområder på Skillebekk i Oslo. Ved siden av eksplosjonen på Vågen var Filipstad-ulykken den største katastrofe av sitt slag under okkupasjonen av Norge.

Eksplosjonen skjedde under lossing av ammunisjon fra DS «Selma». Over 800 tonn ammunisjon eksploderte, og drepte umiddelbart 22 havnearbeidere. Eksplosjonen og den påfølgende brannen ødela mer enn 400 bygninger, og raserte et område på 60 dekar. Tilsammen 45 nordmenn (deriblant fem brannmenn) og omkring 75 tyskere ble drept. Ca. 400 mennesker ble skadet. Det samlede skadebeløpet ble beregnet til 30 millioner kroner.

«Selma» ble slept fra kai for at resten av ammunisjonen skulle kunne reddes. Imidlertid eksploderte skipet 11. januar 1944 og sank.

Årsaken til eksplosjonene kan ha vært sabotasje. Ingen tok imidlertid på seg ansvaret for en slik aksjon. Tyskerne skal ha hatt mistanke om sabotasje i egne rekker, og iverksatte ingen represalier. Offisielt ble hendelsen presentert som en ulykke. Wikipedia
Fødsler
47 år
Édith Piaf (Sanger)
1915 - 1963

Édith Piaf (Frankrike)

Sanger, gateartist, låtskriver, skuespiller

Fullt navn / Fødenavn:
Édith Giovanna Gassion

Født:
19. desember 1915 (104 år siden)

Døde:
10. oktober 1963 (47 år) (56 år siden)

Édith Piaf var en fransk sangerinne. Hun er allment betraktet som Frankrikes største populærmusikkartist.[trenger bedre kilde] Piaf var arvtager til en sterk tradisjon av parisisk chanson (vise og sang), og den logiske etterfølgeren til 1920-tallets Chanson réaliste: Yvonne George, Damia og Fréhel. Hennes tolkninger av Marguerite Monnots Mon légionnaire (1937) og Michel Emers L'Accordéoniste (1940) tilhører den gamle music hall-tradisjonen. Piafs dramatiske tolkninger av tekstene hun framførte, samt hennes karakteristiske stemme, harmonerte godt med hennes egne kompliserte livsforhold, som inkluderte alkoholmisbruk og andre rusproblemer. Hun hadde framgang med sanger som La Vie en Rose (1946; egen tekst), Milord (1959) og Non, je ne regrette rien (1960). Hun var den franske chanson-tradisjonens fremste representant på 1950- og 1960-tallet. Piaf medvirket også i filmer. Wikipedia

75 år
Leonid Bresjnev (Politiker)
1906 - 1982

Leonid Bresjnev (Russland)

Politiker

Fullt navn / Fødenavn:
Leonid Iljitsj Bresjnev

Født:
19. desember 1906 (113 år siden)

Døde:
10. november 1982 (75 år) (37 år siden)

Leonid Iljitsj Bresjnev, født 6. desemberjul./ 19. desember 1906greg. (ifølge andre kilder 19. desember 1906jul./ 1. januar 1907greg.) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon.

Bresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964.

Som generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.

Etter flere års sykdom døde Bresjnev i 1982 og ble raskt etterfulgt som generalsekretær av KGB-sjef Jurij Andropov. Bresjnev var kjent for sin forfengelighet, men personkulten hans hadde en mildere karakter enn Stalins. Mikail Gorbatsjov tok avstand fra arven etter Bresjnev og ledet en prosess med økonomisk og politisk liberalisering i Sovjetunionen i 1980-årene. Wikipedia

94 år
Ingeborg Refling Hagen (Forfatter)
1895 - 1989

Ingeborg Refling Hagen (Norge)

Forfatter, skribent, lyriker

Fullt navn / Fødenavn:
Ingeborg Nancy Refling Hagen

Født:
19. desember 1895 (124 år siden)

Døde:
30. november 1989 (94 år) (30 år siden)

Ingeborg Nancy Refling Hagen var en norsk forfatter og kulturarbeider. Hun debuterte i 1920 med Naar elv skifter leie, noveller fra gammelt Hedmarksmiljø. I tiåret som fulgte kom det en rekke romaner og novellistiske fortellinger skrevet i en fortettet, lyrisk-musikalsk stil. I 1932 stod hun fram som lyriker med samlinga Jeg vil hem att, en nordisk salgssuksess for lyrikk.

Under andre verdenskrig gikk hun inn i motstandsbevegelsen og var aktiv i arbeidet med flyktningtransport, og utgivelse av illegale aviser. Sommeren 1941 startet hun Send Videre, en avis som i september endret navn og ble kjent som Jøssingposten. Denne virksomheten førte til at hun ble arrestert i desember 1941.

Ingeborg Refling Hagen er opphavet til et kulturarbeid som etter krigen ble kjent som Suttung-bevegelsen. Den hadde utspring i hennes eget hjem Fredheim. Et resultat av dette arbeidet var Suttungteateret på Tangen, gjennom mange år Norges eneste statsstøttede friteatergruppe. Wikipedia

Dødsfall
85 år
Desmond «Q» Llewelyn (Skuespiller)
1914 - 1999

Desmond «Q» Llewelyn (Storbritannia)

Skuespiller, filmskuespiller

Født:
12. september 1914 (105 år siden)

Døde:
19. desember 1999 (85 år) (19 år siden)

Desmond Llewelyn var en walisisk skuespiller som er kjent for sin rolle som oppfinneren «Q» i James Bond-filmene i tiden mellom 1963 og 1999.
Han har også spilt i en filmatisering William Shakespeares drama Hamlet, men rollen han hadde var relativt ubetydelig.
Llewelyn døde i en bilulykke i nærheten av landsbyen Berwick i East Sussex. Ulykken skjedde 19. desember 1999, mindre to uker etter premieren av The World is Not Enough. Roger Moore, som spilte sammen Llewelyn i seks av hans sju Bond-filmer, talte i hans begravelse. Llewelyns hustru Pamela Mary Llewelyn døde i East Sussex i 2001, 85 år, og hans sønn Justin Llewelyn døde i 2012, 59 år. Wikipedia

78 år
Alf Nordhus (Advokat)
1919 - 1997

Alf Nordhus (Norge)

Advokat

Fullt navn / Fødenavn:
Alf Magnus Nordhus

Født:
25. august 1919 (100 år siden)

Døde:
19. desember 1997 (78 år) (21 år siden)

Alf Magnus Nordhus var en av Norges mest kjente forsvarsadvokater.
Han var født i Bergen og ble cand.jur. i 1943 og høyesterettsadvokat i 1953. Mens han studerte under 2. verdenskrig ledet han et illegalt studentutvalg ved det juridiske fakultetet.
Han var hjelpestatsadvokat 1946–1947, juridisk konsulent for Norsk Sjømannsforbund fra desember 1947 , senere juridisk konsulent for Norsk bygningsindustriarbeiderforening fra 1952, sensor ved juridisk embedseksamen fra 1955 og fast forsvarer i Oslo byrett fra 1961. I årene 1956–1959 var Nordhus leder for avviklingsstyret for Kongsberg Sølvverk, et styre hvor forøvrig Harry Lindstrøm var sekretær. Wikipedia

79 år
Karen Grønn-Hagen (Politiker)
1903 - 1982

Karen Grønn-Hagen (Norge)

Politiker

Født:
27. november 1903 (116 år siden)

Døde:
19. desember 1982 (79 år) (36 år siden)

Karen Grønn-Hagen var en norsk politiker (Sp) og gårdbruker fra Tynset.

Hun var stortingsrepresentant for Hedmark 1955-57 og 1961-65. I den første perioden var hun valgt som vararepresentant, men møtte som fast representant etter Einar Frogners død 10.7.1955. Hun var statsråd og sjef for Familie- og forbrukerdepartementet i John Lyngs regjering 1963. Hun var Senterpartiets første kvinnelige stortingsrepresentant, den første kvinnelige statsråd i en borgerlig regjering, og landets fjerde kvinnelige statsråd.

Karen Grønn-Hagen hadde artium fra 1922 og husmorskole. Hun arbeidet som budeie, lærervikar, husmor og som bonde fra 1929. Hun var mor til Sp-politikeren Per N. Hagen, og bestemor til tidligere bondelagsleder og nå stortingsrepresentant Nils T. Bjørke, jurist og målkvinne Kari Bjørke og forlegger Arnstein Bjørke. Wikipedia

<<
19. Desember
>>