Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
30. April

Om dagen

30. April er dag 120 i 2019, og er i uke 18. Det er 245 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 30. April kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_30-4.2012
7 år siden
Wikipedia
2012: Alexander Dale Oen dør av hjertestans under en samling med svømmelandslaget, 26 år gammel
Alexander Dale Oen var en norsk svømmer i verdenstoppen i brystsvømming. Han representerte klubbene Vestkantsvømmerne og Bærumsvømmerne. Dale Oen var verdensmester, europamester og ble Norges første OL-medaljevinner i svømming da han tok sølv under sommer-OL i Beijing i 2008. Dale Oen vant åtte kongepokaler. Dale Oen døde av hjertestans på samling med svømmelandslaget i Flagstaff i Arizona i USA 30. april 2012, 26 år gammel. Wikipedia
Wikipedia_30-4.1945
74 år siden
Wikipedia
1945: Adolf Hitler begår selvmord i sin bunker i Berlin, med gift og skudd mot tinningen
Adolf Hitler var en politiker som fra 1921 var «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike. Han var østerriksk av fødsel og bakgrunn, men flyttet til Tyskland i 1913 og ble tysk statsborger i 1932.

Han kom til makten etter den økonomiske krisen som oppstod i Tyskland i etterkant av første verdenskrig og den store depresjonen etter børskrakket i 1929. Ved bruk av propaganda og karismatisk tale appellerte han til arbeider- og middelklassens økonomiske behov, og slo an nasjonalistiske, antisemittiske og antikommunistiske toner.

Etter å ha kommet til makten etablerte han det nasjonalsosialistiske diktaturet «det tredje riket» i Tyskland. Han forbød alle opposisjonspartier og forfulgte politiske, ideologiske og kulturelle motstandere og personer tilhørende forskjellige minoritetsgrupper, rasemessig eller på annet vis. Samtidig restrukturerte han økonomien og satte igang store sosiale programmer og utbygging av infrastruktur og teknologi. Han fremmet samtidig en ekspansiv utenrikspolitikk, og Tyskland og dets allierte i aksemaktene kontrollerte på det meste store deler av Europa. På den annen side fremmet han en rasistisk «blod og rase»-ideologi, og bedrev en systematisk diskriminering og senere forfølgelse av bl.a. jødene og sigøynerne – som kostet rundt seks millioner europeiske jøder livet i holocaust.

Hitlers helsetilstand forverret seg i løpet av krigsårene, og mot slutten led han sannsynligvis av Parkinsons sykdom i fremskredet stadium. På den tiden fantes det ikke medisinering som bremset utviklingen av Parkinsons sykdom, og en slik diagnose var i realiteten en dødsdom. Men ifølge øyenvitner var han stadig i besittelse av sin nesten magiske suggesjonskraft. Den 22. april 1945 fikk Hitler et svakhetsanfall under sin daglige situasjonsgjennomgang i Førerbunkeren under rikskanselliet i Berlin, rett etter at det klart for ham at Berlin var omringet og at ingen unnsetning fra tyske forsterkninger stod i utsikt. Han sa at alt nå var tapt og at alle hadde forrådt ham. Han lot deler av sin stab reise sin vei, men til tross for overtalelsesforsøk fra Bormann, Keitel og Göring nektet han å forlate byen selv. Han gav sin sjefsadjutant SS-Obergruppenführer Julius Schaub ordre om å brenne hans personlige papirer fra rikskanselliet og fra bunkeren, og deretter gjøre det samme i München og i Obersalzberg.

Neste dag var de store temaer hvor nær russerne var kommet, og hva den sikreste selvmordsmetoden var. Hitler (56) fordelte flere ganger giftampuller med cyanid til de i hans nærmeste omgivelser. Den 29. april undertegnet han sitt politiske testament og sitt nye private testament, og giftet han seg med sin mangeårige livsledsagerske Eva Braun (33). Dagen etter begikk de begge selvmord omkring kl. 15.30. De tok gift, og Hitler skjøt seg samtidig i tinningen.

Martin Bormann, Hitlers kammertjener Heinz Linge, Hitlers SS-adjutant Otto Günsche og noen livvakter bragte likene ut i rikskanselliets have. De fulgte Hitlers anvisninger da de først dynket likene i bensin, og livvaktens sjef Johann Rattenhuber antente dem. Deretter bisatte de levningene der.

Levningene etter Hitler og hans hustru ble gravd opp av russerne tidlig i mai, og de var i stand til å identifisere likene på grunnlag av røntgenbilder og tannskjemata. Men av politiske grunner holdt sovjetiske myndigheter likfunnet hemmelig i årevis.

Først etter den kalde krigens avslutning ble det kjent at Hitlers og Eva Brauns levninger etter å ha blitt flyttet en rekke ganger til slutt hadde vært nedgravd på den sovjetiske organisasjonen SMERSJ' nye hovedkvarter ved Magdeburg, og at KGB-sjef Andropov i april 1970 hadde beordret likene fjernet før anlegget ble overdratt til den østtyske regjering. De siste rester ble tippet i Elben og forsvant med elven og ut i Nordsjøen. Wikipedia
Wikipedia_30-4.1789
230 år siden
Wikipedia
1789: George Washington sverges inn som USAs første president
George Washington var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president. Han var av britisk opphav og oppvokst i en velstående familie i provinsen Virginia. Washington arbeidet som oppmålingsingeniør før han arvet plantasjen Mount Vernon etter sine foreldre.

Washington var en leder i den britiske hær under krigen mot franskmenn og indianere og andre konflikter, men sa senere opp sin stilling for å gifte seg med Martha Dandrigde Custis, en rik enke med to barn. Han ble medlem av Burgesse-huset og da den amerikanske revolusjonen startet, ble han en revolusjonær leder og deltok både på den første og andre kontinentale kongressen. Washington ble utnevnt til øverste leder av den kontinentale hær i den amerikanske revolusjonskrigen (1775–1783) som endte i amerikanernes seier over britene. Etter krigen tjente han som president av konstitusjonskonvensjonen i 1787.

Washington var enormt populær, og ble valgt som den første presidenten i USA (1789–1797) etter at den amerikanske grunnloven trådte ikraft. De to periodene til Washington-administrasjonen var preget av etableringen av amerikanske nøkkelinstitusjoner som fortsatt eksisterer. Etter at hans andre periode var over, trakk Washington seg tilbake til Mount Vernon for resten av livet, etter at han igjen frivillig oppgav makten, selv om noen ønsket å gi ham den på livstid.

På grunn av sin sentrale posisjon i grunnleggelsen av USA er Washington regnet som en av nasjonens viktigste personer gjennom tidene, og blir ofte omtalt som «landsfader». Wikipedia
Fødsler
66 år
Jill Clayburgh (Skuespiller)
1944 - 2010

Jill Clayburgh (USA)

Skuespiller

Født:
30. april 1944 (75 år siden)

Døde:
5. november 2010 (66 år) (Leukemi) (9 år siden)

Jill Clayburgh var en amerikansk skuespiller.

Clayburgh startet karrieren sin på Broadway på slutten av 60-tallet, men fikk sitt store gjennombrudd i rollen som Erica i filmen An Unmarried Woman (1978). Hun ble for denne roller belønnet med prisen for beste skuespillerinne ved Cannes Film Festival og nominert til Oscar. Hun ble også nominert til samme pris for 1979-komedien Starting Over - en komedie med Burt Reynolds. Clayburgh er også kjent fra roller i populære TV-serier som Ally McBeal, hvor hun spilte moren til Ally, Frasier, Dirty Sexy Money og Nip/Tuck. Hennes siste filmrolle var i Love and Other Drugs fra 2010.

Hun giftet seg i 1979 med film- og sceneforfatter David Rabe, og har sønnen Micheal Rabe og datteren Lilly Rabe, som også er skuespiller.

Clayburgh døde høsten 2010 av leukemi, som hun hadde lidd av i 21 år. Wikipedia

82 år
Hroar Olsen (Politiker)
1859 - 1941

Hroar Olsen (Norge)

Politiker

Født:
30. april 1859 (160 år siden)

Døde:
26. august 1941 (82 år) (78 år siden)

Hroar Olsen var en norsk jurist, politiker for Høyre og embetsmann. Han var amtmann i Søndre Bergenhus amt fra 1898 til 1918, stiftamtmann i Bergen stiftamt fra 1907 til 1918, fylkesmann i Akershus fra 1919 og i både Oslo og Akershus fra 1924. Han gikk av med pensjon 15. oktober 1929.
Olsen ble utdannet jurist i 1882 og ble året etter ansatt i Indredepartementet. Han var konstituert som amtmann i Smaalenenes amt 1888–1889, og ble deretter i 1890 ekspedisjonssekretær i Indredepartementet. Denne stillingen hadde han til han ble utnevnt til amtmann i Søndre Bergenhus amt i 1898.
Olsen var stortingsrepresentant for Høyre i perioden 1919–1921, innvalgt fra Bergen.
Han var kommandør av St. Olavs Orden. Wikipedia

Dødsfall
82 år
Finn Benestad (Musikkforsker)
1929 - 2012

Finn Benestad (Norge)

Musikkforsker, musikkritiker

Født:
30. oktober 1929 (90 år siden)

Døde:
30. april 2012 (82 år) (7 år siden)

Finn Benestad var en norsk musikkforsker. Han ble mag.art. i 1953 på en avhandling om Johan Svendsens fiolinkonsert. Deretter var han lærer noen år, i gymnas og lærerskole, før han i 1960 ble ansatt som lektor i musikk ved Universitetet i Oslo. I 1961 tok han doktorgraden i musikkvitenskap på en avhandling om Johannes Haarklou hvor han både har en biografi over Haarklou og en gjennomgang av alle hans komposisjoner.

Fra 1965 til 1998 var Benestad professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker om musikk, foruten at han har vært en av redaktørene for Aschehougs musikkverk for grunnskolen. Størst innsats har Benestad gjort for Edvard Grieg og hans musikk. Fra 1980 hadde han hovedansvaret for utgivelsen av Edvard Griegs samlede verker i 20 bind, en serie som ble fullført i 1995.

Benestad var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Agder Vitenskapsakademi og Academia Europaea. I 1981 ble han tildelt Griegprisen og i 1996 Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo.

Han er far til Øivind Benestad.

Han ble i 1993 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Wikipedia

33 år
Corinne Rey-Bellet (Alpinist)
1972 - 2006

Corinne Rey-Bellet (Sveits)

Alpinist

Født:
2. august 1972 (47 år siden)

Døde:
30. april 2006 (33 år) (13 år siden)

Corinne Rey-Bellet var en sveitsisk alpinist.
Rey-Bellet delte sølvmedaljen i utfor i VM 2003 i St. Moritz og vant totalt fem verdenscuprenn. Hun la opp i 2003 på grunn av en rekke skader i det høyre kneet.
Hun ble skutt og drept i foreldrenes hjem i den sveitsiske landsbyen Les Crosets. Broren Alain ble også funnet drept, mens moren Verena var alvorlig skadet. Det ble utstedt arrestordre på Corinnes mann, Gerold Stadler, som var mistenkt for drapene. Tre dager senere ble han funnet skutt, med en revolver ved siden av seg. Alt tydet på at han hadde begått selvmord.
Ekteparet var blitt separert om lag ti dager før drapene fant sted. Wikipedia

72 år
Marcus Thrane (Forfatter)
1817 - 1890

Marcus Thrane (Norge)

Forfatter, journalist, dramatiker, fotograf, politiker

Fullt navn / Fødenavn:
Marcus Møller Thrane

Født:
14. oktober 1817 (202 år siden)

Døde:
30. april 1890 (72 år) (129 år siden)

Marcus Møller Thrane, født 14. oktober 1817 i Christiania/Oslo, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA, var lærer, forfatter, pressemann, fotograf, politisk organisator og sosialist. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848, og var i 1849-1851 organisator og leder for en omfattende bevegelse av arbeiderforeninger. Med 30 000 medlemmer, var denne såkalte «thranitterbevegelsen» den første politiske massebevegelsen i Norge. Den krevde blant annet bedring av husmennenes kår, redusert toll på korn, alminnelig verneplikt, bedre allmueskole og rettsvesen og alminnelig stemmerett for menn. Bevegelsen ble knust av myndighetene, og Thrane og de andre lederne satt i fengsel i 1851. Etter at han slapp ut i 1858, livnærte Thrane seg som fotograf. Kona Josefine, Norges første kvinnelige redaktør, døde av tuberkulose i 1862 og året etter emigrerte Thrane til USA sammen med barna. Der arbeidet han først som fotograf, senere pressemann, forfatter og foredragsholder fram til sin død i 1890. Wikipedia

<<
30. April
>>