Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
11. April

Om dagen

11. April er dag 101 i 2019, og er i uke 15. Det er 264 dager igjen av året.
Parkinsondagen (Til minne om James Parkinson, som døde 11. april 1755)
Valutakurser Oppdatert 11. April kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_11-4.2006
13 år siden
Wikipedia
2006: Den europeiske romsonden Venus Express går inn i bane rundt planeten Venus
Venus Express (VEX) er den første romsonden til Venus fra Den europeiske romfartsorganisasjonen. De første idéene om romsonden kom i 2001 for å utnytte teknologien som ble brukt i romsondene Mars Express og Rosetta. Det var likevel noen endringer i designen fordi Mars ligger omtrent dobbelt så langt unna solen som Venus. Dette gjorde at Venus Express trengte bedre varmeskjold og beskyttelse mot ioniserende stråling, på den annen side hadde solcellepanelene bedre effekt enn på Mars Express.

Oppskytingsvinduet til Venus Express var mellom 25. oktober og 23. november 2005. Den første planen for oppskytning var 26.oktober 04:43 UTC, men grunnet problemer med isoleringen ble oppskytningen utsatt to uker. 9. november 2005 klokken 03:33:34 UTC ble Venus Express skutt opp fra Baikonur Cosmodrome i Kasakhstan ved hjelp av bæreraketten Sojuz-Fregat. En korreksjon av banen ble foretatt 11. november 2005 og romsonden nådde som forventet Venus om morgenen 11. april 2006 etter 153 dagers ferd fra jorden. Mellom 07:17 and 08:07 UTC benyttet Venus Express hovedmotoren for å redusere farten tilstrekkelig for å bli tatt av Venus gravitasjonsfelt for å så havne i en 9 dagers bane. Etter hvert ble denne banen justert til en 24 timers bane.

Romsonden vil utforske atmosfæren og skyene på planeten, samt temperatur og overflateforholdene. Et annet moment forskerne skal utforske er hvordan solvindene påvirker planeten siden Venus ikke har ett magnetfelt som beskytter jorda mot slik stråling. Oppdraget er planlagt til å vare i 500 jorddager (rundt to venusår), men sonden har strøm nok til ytterligere 500 dager. Den 19. september 2007 var det opprinnelige oppdraget ferdig, men ESA har bestemt å forlenge ferden til mai 2009. Wikipedia
Wikipedia_11-4.1968
51 år siden
Wikipedia
1968: I Berlin blir den tyske studentlederen Rudi Dutschke skutt ned av en nynazist
Rudi Dutschke, egentlig Alfred Willi Rudolf Dutschke var en tysk marxist og studentleder. Han regnes som den fremste representanten for 68-bevegelsen i Tyskland og senere en av grunnleggerne av De grønne. Dutschke ble utdannet sosiolog.

I 1968 besøkte Dutschke Norge, og talte 12. mars til flere tusen studenter ved Universitetet i Oslo. Under oppholdet møtte han folk fra norsk venstreside, blant annet Tron Øgrim. Besøket ble fulgt og registrert av det norske overvåkningspolitiet.

En måned senere, 11. april, ble Dutschke skutt med tre skudd i hodet i Vest-Berlin. Attentatmannen var den 23 år gamle ufaglærte arbeideren og høyreekstremisten Josef Bachmann som var påvirket av den høyreorienterte Axel Springer-avisen BILDs kampanje «Stopp Dutschke nå!». Bachmann fikk syv års fengsel for attentatet, men begikk selvmord i fengselet ved å kvele seg med en plastpose. Dutschke fikk omfattende hjerneskader og måtte blant annet lære å snakke på nytt. Wikipedia
Wikipedia_11-4.1961
58 år siden
Wikipedia
1961: Bob Dylan holder sin første konsert i New York City
Bob Dylan er en amerikansk musiker, sanger, låtskriver, poet og forfatter, og i den senere tid også radiovert, som har vært en av de mest framtredende og innflytelsesrike personlighetene innen populærmusikken gjennom mer enn 50 år.

Bob Dylan hadde, i tillegg til sin gitar og munnspill, en unik scene-tilstedeværelse og et stort knippe amerikanske folkesanger i sitt repertoar. Den 11. april 1961 fikk han sin første reelle sjanse til å vise seg frem med sin første store konsert i New York City. Wikipedia
Fødsler
36 år
Jennifer Heil (Freestylekjører)
1983

Jennifer Heil (Canada)

Freestylekjører

Født:
11. april 1983 (36 år)

Jennifer Heil er en kanadisk freestyleutøver. Hun vant gullmedalje i freestyle under Vinter-OL 2006 i Torino, foran Kari Traa. På hjemmebane i OL 2010 i Vancouver var hun favoritt til å ta gullet, men amerikanske Hannah Kearney henviste henne til sølvmedalje.

Heil vant Verdenscupen for kvinner sammenlagt i sesongen 2006/2007. Wikipedia

58 år
Lisbet Lofthus Gabrielsen (Politiker)
1953 - 2011

Lisbet Lofthus Gabrielsen (Norge)

Politiker

Født:
11. april 1953 (66 år siden)

Døde:
25. oktober 2011 (58 år) (8 år siden)

Lisbet Lofthus Gabrielsen var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun ble i 2003 den første kvinnelige ordføreren i Fet kommune i Akershus. Hun styrte med støtte fra SV, KrF og Sp og med Jon Røine fra Senterpartiet som varaordfører. Ved kommunestyrets konstituering etter kommunevalget i 2011 ble hun gjenvalgt. Hun var da sykmeldt, og hun døde kort tid etter uten å ha kommet tilbake i vervet. Wikipedia

Dødsfall
36 år
Loïc Leferme (Dykker)
1970 - 2007

Loïc Leferme (Frankrike)

Dykker

Født:
28. august 1970 (49 år siden)

Døde:
11. april 2007 (36 år) (12 år siden)

Loïc Leferme var en fransk dykker som hadde verdensrekord i fridykking inntil 2. oktober 2005, da han ble tatt igjen av Herbert Nitsch. I 2002 satt han verdensrekord i fridykking uten noen pusteapparater på 162 meters dyp. Hans første verdensrekord var på 137 meter (1999). Den 30. oktober 2004, utvidet han hans egen rekord til 171 meter..
Han druknet under en treningsøkt i Villefranche-sur-Mer da utstyret hans feilet og han ikke klarte å komme opp til overflaten i tide. Han trente for et planlagt rekordforsøk i juli 2007. Wikipedia

84 år
Kurt Vonnegut (Forfatter)
1922 - 2007

Kurt Vonnegut (USA)

Forfatter, dramatiker, skribent, manusforfatter, romanforfatter, essayist, science fiction-forfatter, journalist, fredsaktivist, filosof

Fullt navn / Fødenavn:
Kurt Vonnegut jr.

Født:
11. november 1922 (97 år siden)

Døde:
11. april 2007 (84 år) (12 år siden)

Kurt Vonnegut jr. var en amerikansk forfatter. I en karrière som strakte seg over 50 år utga Vonnegut 14 romaner, 3 samlinger med noveller, 5 skuespill og 5 samlinger med ulike tekster. Mange av dem er også oversatt til norsk. Hans opplevelser fra den annen verdenskrig, og ikke minst bombingen av Dresden i 1945, som han bevitnet som krigsfange, hadde stor innflytelse på en stor del av hans verk, særskilt den mørke og satiriske roman Slaktehus-5 eller Barnekorstoget (1969), hans mest kjente roman. Vonnegut var en selverklært humanist og sosialist, noe som ofte kom til uttrykk i hans forfatterskap.

Vonnegut ble født og oppvokst i Indianapolis i Indiana, studerte ved Cornell University, men hoppet av i januar 1943 og ble innrullert i den amerikanske hæren. Som en del av hans trening studerte han mekanisk ingeniørvitenskap ved Carnegie Institute of Technology (nå Carnegie Mellon University) og ved Universitetet i Tennessee. Han ble deretter utplassert i Europa for å kjempe i den andre verdenskrig. Han ble tatt til fange under slaget ved Bulge, internert som krigsfange i Dresden og overlevde de alliertes bombing av byen ved å søke tilflukt i slakterhus. Etter krigen giftet Vonnegut seg med Jane Marie Cox, som han fikk tre barn med. Han adopterte senere sin søsters tre sønner etter at hun døde av kreft og hans svoger samtidig døde i en togulykke.

Vonnegut utga sin første roman, Pianomaskinen, i 1952. Romanen ble tatt velvillig imot, men ble ingen kommersiell suksess. I de neste tjue årene utga Vonnegut en rekke romaner som var kun marginalt suksessfull fra et kommersielt synsvinkel, blant dem Sirenene på Titan (1959), Moder natt (1961), og Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater (1964). Han fant imidlertid et voksende publikum i 1960-tallets ungdomskultur, men den akademiske verden avviste ham stort sett som en irrelevant science-fiction-forfatter. Det var ingen akademisk undersøkelse av hans forfatterskap før i 1971. Vonneguts sjette roman Slaktehus-5, også hans livsverk, ble imidlertid en suksess og hans gjennombrudd. Bokens følelsesytring mot krig fikk en resonans hos leserne i midten av Vietnamkrigen, og dens anmeldelser var generelt gode. Etter at romanen gikk til toppen av New York Times’ bestselgerliste ble Vonnegut et berømt navn. Han ble invitert til å tale og forelese over hele USA, og gitt flere æresbevisninger.

Senere i sin karrière utga Vonnegut flere samlinger med selvbiografiske essayer, korte fortellinger og noveller, inkludert Fates Worse Than Death («Skjebner verre enn døden», 1991), og A Man Without a Country («En mann uten et land», 2005). Etter sin død ble han hyllet som en morbid komisk kommentator av det samfunn han levde i og som en av de mest betydningsfulle samtidsforfatter. Vonneguts sønn Mark utga en samling av farens til da ikke tidligere utgitte tekster, titulert Armageddon in Retrospect. Tallrike akademiske verker har undersøkt Vonneguts uortodokse fortellerkunst og hans særskilte skrå humor. Wikipedia

79 år
Monier Monier-Williams (Språkforsker)
1819 - 1899

Monier Monier-Williams (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)

Språkforsker, indolog, oversetter, leksikograf

Født:
12. november 1819 (200 år siden)

Døde:
11. april 1899 (79 år) (120 år siden)

Monier Monier-Williams studerte og underviste i asiatiske språk i England, og satte sammen en de mest brukte sanskrit-engelsk-ordbøkene.

Han ble utdannet ved University College i Oxford og underviste asiatiske språk ved East India Company College fra 1844 til 1858, da kompaniets styre i India opphørte etter opprøret.

Monier-Williams var den andre innehaveren av lærestolen i sanskrit ved University of Oxford, og etterfølger av Horace Hayman Wilson, som hadde begynt universitetets innsamling av sanskrit-manuskripter i 1831. Monier-Williams utformet en sanskrit-engelsk ordbok som fortsatt trykkes. Han ble adlet i 1886. Wikipedia

27 år
Joseph Merrick (Elefantmannen)
1862 - 1890

Joseph Merrick (Storbritannia)

Elefantmannen, kunstner

Fullt navn / Fødenavn:
Joseph Carey Merrick

Født:
5. august 1862 (157 år siden)

Døde:
11. april 1890 (27 år) (129 år siden)

Joseph Carey Merrick, også kjent som «Elefantmannen» (The Elephant Man på engelsk), var en britisk underholdningsartist og medisinsk kuriositet som fikk stor oppmerksomhet i viktoriatidens England. Hans deformerte utseende førte til sympati blant mange, og hans liv og person har inspirert til flere bøker, skuespill og fjernsynsprogrammer siden.
Merricks frastøtende og fascinerende kropp ble en periode vist fram i folkelige «freakshow» der han tjente seg en liten formue. I 1886 kom han til London. Forestillingene var da blitt forbudt og han var skadet, men ble oppdaget av legen Frederick Treves, som undersøkte og hjalp ham. Joseph Merrick led av underernæring og bronkitt og ble innlagt på Royal London Hospital der han tilbrakte de siste årene av livet.
David Lynchs prisbelønte spillefilm Elefantmannen fra 1980 skildrer Merricks liv fra han blir funnet av Treves til han dør. Filmen er likevel en fri dramatisering som på flere punkter avviker fra virkeligheten. «Elefantmannen» kalles for eksempel feilaktig «John» Merrick både i filmen og i Frederick Treves biografi fra 1923, et kallenavn Treves bare brukte i sine notater.
En antok lenge at Merrick led av tropesykdommen elefantiasis, men seinere DNA-tester har vist at han hadde det sjeldne Proteus syndrom, som han viste symptomer på fra toårsalderen. Merrick døde av vekten av sitt eget hode da det falt bakover og han knekte nakken i søvne.
Merricks skjelett er bevart og til utstilling på Royal London Hospital. Wikipedia

<<
11. April
>>