Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
4. Februar
Om dagen
4. Februar er dag 35 i 2019, og er i uke 6. Det er 330 dager igjen av året.
Navnedag
Merkedager
Sri Lankas uavhengighetsdag
Verdens kreftdag (Innført av UNESCO i 2000)
Historie
Wikipedia_4-2.2012
7 år siden
Wikipedia
2012: Florence Green, den siste gjenlevende veteran fra første verdenskrig, dør
Florence Green var i en alder av 110 år en av de siste kjente levende krigsveteranene fra den første verdenskrig.

Green ble medlem av Women's Royal Air Force i september 1918 i en alder av 17 år. Hun tjenestegjorde som offiser og var stasjonert på flyplassen i Narborough. Hun var den nest eldste personen i Norfolk, og en av de ti eldste personene i Storbritannia. Hun ble identifisert som krigsveteran i januar 2010. Green hadde en sønn og to døtre, samt fire barnebarn og syv oldebarn. Med dødsfallet til Claude Stanley Choules den 5. mai 2011, ble Green den siste kjente levende krigsveteranen som hadde tjenestegjorde under den første verdenskrig. Wikipedia
Wikipedia_4-2.1789
230 år siden
Wikipedia
1789: George Washington blir enstemmig valgt til USAs første president
George Washington var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president. Han var av britisk opphav og oppvokst i en velstående familie i provinsen Virginia. Washington arbeidet som oppmålingsingeniør før han arvet plantasjen Mount Vernon etter sine foreldre.

Washington var enormt populær, og ble valgt som den første presidenten i USA (1789–1797) etter at den amerikanske grunnloven trådte ikraft. De to periodene til Washington-administrasjonen var preget av etableringen av amerikanske nøkkelinstitusjoner som fortsatt eksisterer. Etter at hans andre periode var over, trakk Washington seg tilbake til Mount Vernon for resten av livet, etter at han igjen frivillig oppgav makten, selv om noen ønsket å gi ham den på livstid.

På grunn av sin sentrale posisjon i grunnleggelsen av USA er Washington regnet som en av nasjonens viktigste personer gjennom tidene, og blir ofte omtalt som «landsfader». Wikipedia
Wikipedia_4-2.1659
360 år siden
Wikipedia
1659: Det andre slaget om Halden
Det andre slaget om Halden stod 4. februar 1659, og ble et av de blodigste i Revansjekrigen. Et svensk angrep med fem kompanier på brua over elven Tista ble til et blodbad foran porten inn til byen.

Den svenske generalmajor Stake måtte for andre gang trekke seg tilbake uten å ha lykkes i å erobre Halden. Wikipedia
Fødsler
72 år
Charles Lindbergh (Flyger)
1902 - 1974

Charles Lindbergh (USA)

Flyger, offiser i luftforsvaret, oppfinner, skribent, selvbiograf, dagbokskriver, jagerflyver, fredsaktivist, ingeniør

Fullt navn / Fødenavn:
Charles Augustus Lindbergh

Født:
4. februar 1902

Døde:
26. august 1974 (72 år)

Charles Augustus Lindbergh var en amerikansk flyger, kjent for å være den første som alene fløy non-stop over Atlanterhavet i 1927. Han skrev også to bøker. Wikipedia

Dødsfall
55 år
Matti Nykänen (Skihopper)
1963 - 2019

Matti Nykänen (Finland)

Skihopper, politiker, sanger

Fullt navn / Fødenavn:
Matti Ensio Nykänen

Født:
17. juli 1963

Døde:
4. februar 2019 (55 år)

Matti Nykänen var en finsk skihopper som på 1980-tallet var en dominerende skikkelse i internasjonal hoppsport. Han la opp i 1991.

Nykänen var bare 18 år gammel da han i VM i Holmenkollen i 1982 kunne feire sin første store triumf. Han tok også en tittel i de tre påfølgende verdensmesterskapene, i 1985, 1987 og 1989.

Etter den første hoppukeseieren i 1983 vant Nykänen sesongen etter gull i storbakken i OL i Sarajevo. I 1985 ble han verdensmester i skiflygning i Planica og hadde dermed gått til topps i alle de viktigste konkurransene. I 1987 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Nykänens kanskje aller beste sesong var i 1988 da han etter hoppukeseieren dominerte fullstendig og tok alle tre gullmedaljene i OL i Calgary. Nykänen tok sin siste internasjonale medalje under VM i skiflygning i Vikersund i 1990 med sølv. Da han la opp i 1991 etter ti år som aktiv utøver, hadde han vunnet 46 verdenscuprenn. Wikipedia

<<
4. Februar
>>