Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
17. Januar
Om dagen
17. Januar er dag 17 i 2019, og er i uke 3. Det er 348 dager igjen av året.
Navnedag
Merkedager
Antonsmesse (Til minne om helgenen Antonius den store)
Historie
Wikipedia_17-1.1991
28 år siden
Wikipedia
1991: Kong Olav V dør av hjerteinfarkt på Kongsseteren i Holmenkollen
31. mai 1990 ble Kong Olav V rammet av et hjerneslag, og daværende kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt. Wikipedia
Wikipedia_17-1.1991
28 år siden
Wikipedia
1991: Gulfkrigen starter
Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var å presse ut irakiske styrker fra Kuwait som Irak, under ledelse av Saddam Hussein, hadde okkupert og annektert i august 1990. Majoriteten av koalisjonsstyrkene kom fra USA og Storbritannia. Krigen varte fra 2. august 1990 til 28. februar 1991. USA iverksatte angrepet mot Irak og irakiske styrker den 17. januar 1991. Wikipedia
Wikipedia_17-1.1647
372 år siden
Wikipedia
1647: Det norske postvesenet blir opprettet
Posten ble opprettet 17. januar 1647, mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i København. Tidlig ble posten basert på en ordning der bøndene fikk ansvaret for å transportere post fra gård til gård. I starten var posten en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i Christiania. Wikipedia
Fødsler
61 år
Catherine Booth (Teolog)
1829 - 1890

Catherine Booth (Storbritannia)

Teolog

Fullt navn / Fødenavn:
Catherine Mumford

Født:
17. januar 1829

Døde:
4. oktober 1890 (61 år)

Catherine Booth grunnla sammen med sin mann William Booth Frelsesarmeen.

Hun giftet seg med William 16. juni 1855. Catherine Booth hadde sine meningers mot.[klargjør] Hun var av den oppfatning at kvinner både kunne og burde forkynne, og at kvinnen slett ikke var mannen underlegen – bortsett fra i fysisk styrke og mot, som hun skrev. I 1860 holdt hun sin første offentlige tale. Frelsesarmeen hadde kvinnelige offiserer som både talte og ledet menigheter, dette før kvinner hadde fått stemmerett. Datteren Evangeline Booth ble også frelsesarmeens fjerde general (verdensleder).

Den 4. oktober 1890 døde Catherine Booth av kreft, etter lang tids sykeleie. Wikipedia

83 år
Jens Bratlie (Politiker)
1856 - 1939

Jens Bratlie (Norge)

Politiker, Offiser, jurist

Fullt navn / Fødenavn:
Jens Kristian Meinich Bratlie

Født:
17. januar 1856

Døde:
15. september 1939 (83 år)

Jens Kristian Meinich Bratlie var en norsk offiser, jurist og politiker (H). Han var Norges statsminister, forsvarsminister og revisjonsminister 1912–1913. Bratlie var stortingsmann 1901–1912 og 1916–1918, formann i Høyres stortingsgruppe 1910–1911 og formann i Høyre 1911–1919. Borgerlig samarbeid, militær opprustning og motstand mot sosialismen ble hovedsaker for ham. Bratlies forsvarsforberedelser medvirket nok til at Norge ble holdt utenfor den første verdenskrig.

Bratlie har blitt beskrevet som intelligent, rettskaffen, spartansk, arbeidsom og autoritær. Politisk var han den rake motsetningen til den liberalkonservative Fredrik Stang. Lederstriden i Høyre stod mellom dem så lenge Stang var med i politikken. Mens Stang hadde sin basis i byene og næringslivet, stod Bratlie for en mer pragmatisk og folkelig konservatisme med sterke bånd til bondesamfunnet og forståelse for de pietistiske strømningene fra Vestlandet.

Etter valgnederlaget i 1912 ble Bratlie generalkrigskommissær og sentral i oppbyggingen av Fedrelandslaget. Wikipedia

Dødsfall
70 år
Rutherford B. Hayes (Advokat)
1822 - 1893

Rutherford B. Hayes (USA)

Advokat

Fullt navn / Fødenavn:
Rutherford Birchard Hayes

Født:
4. oktober 1822

Døde:
17. januar 1893 (70 år)

Rutherford Birchard Hayes var den 19. presidenten i USA. Hayes hadde rykte på seg for å være ærlig og hederlig, og ble valgt til president etter Ulysses S. Grant. Grants administrasjon var preget av både skandaler og korrupsjon, og Hayes fikk i oppgave å rydde opp i dette. Han fikk likevel en vanskelig start, da Høyesterett med stemmesifrene 7-6 tilkjente ham en kontroversiell seier i Ohio. Ohio kom til slutt til å avgjøre presidentvalget for Hayes, og mot demokraten Samuel Tilden.

Hayes oppfattes som grunnleggeren av USAs imperialisme. President James Monroe innførte i 1823 den såkalte «Monroe-dokrinen» som erklærte Amerika (Nord- og Syd-Amerika) som forbudt område for alle europeiske stater, og at ethvert forsøk ville bli ansett som en trussel mot USAs sikkerhet. Hayes videreførte denne doktrinen ved å erklære at borgere av «framskredne land» (les: USA) hadde samme krav på sikkerhet for liv og eiendom i «primitive områder» (les: Latin-Amerika) som i det «framskredne land», og at det «framskredne land» derfor hadde rett til å invadere «primitive områder» for å sikre dette. Denne politikken slo imidlertid ikke til i stort monn før i 1890-årene under president Grover Cleveland og de etterfølgende presidentene. Wikipedia

<<
17. Januar
>>