Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
8. Juni

Om dagen

8. Juni er dag 159 i 2019, og er i uke 23. Det er 206 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 8. Juni kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_8-6.1961
58 år siden
Wikipedia
1961: Norges første oljeraffineri åpner på Slagentangen i Tønsberg
Essoraffineriet på Slagentangen, også kalt Slagenraffineriet og annet, er et oljeraffineri som ligger på Slagentangen, et nes ved Oslofjorden i Tønsberg kommune i Vestfold mellom Åsgårdstrand og Tønsberg. Raffineriet er Vestfolds største eksportbedrift og arbeidsplass til omkring 300 ansatte i Tønsberg-området. Anlegget eies av det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil, men blir drevet av datterselskapet Esso Norge. Raffineriet ble satt i drift høsten 1960, men offisielt åpnet sommeren etter.

Oljeraffineriet på Slagentangen sto ferdig i 1960, men ble offisielt åpnet 8. juni 1961. Den første råoljelasten kom fra Venezuela med M/T «Høegh Gannet» 21. oktober 1960. Fra da av fantes det en betydelig petroleumsrelatert produksjon i Norge basert på importerte råvarer, blant annet ved Essos anlegg på Valløy bare fem km lenger sør. Essoraffineriet kom nesten samtidig med at privatbilismen tok til å øke i Norge etter at bilsalget ble fritt fra 1960. Det nye raffineriet kom derfor også til å dekke en økende etterspørsel etter bilbensin.

Essoraffineriet var Norges første og Skandinavias største oljeraffineri da det åpnet. Innvielsen ble foretatt ved statsminister Einar Gerhardsen som ankom med chartrede S/S «Stavangerfjord» sammen med fru Werna og raffineriets direktør N. F. Myers og frue, samt 400 gjester. 800 andre gjester ankom med tog, buss og bil. A/S Esso-raffineriet, Norge var da et datterselskap av det amerikanske Standard Oil Company. Anlegget kostet 220 millioner kroner. Destillasjonsanlegget hadde en kapasitet på 6000 tonn råolje per dag, det vil si omkring 500 liter i minuttet. Kaianlegget kunne allerede da ta i mot tankskip på opptil 100 000 tonn.

Omsetningen var i år 2000 på 10 milliarder kroner, og overskuddet etter skatt på godt over 500 millioner kroner. Skatten gikk til staten og ikke til Tønsberg kommune som tidligere. Nærmere to tredjeparten ble eksportert til USA, Det fjerne østen og Europa.

I forbindelse med anlegget av Esso-Raffineriet på Slagentangen ble riksvei 294 utvidet i bredden. Byggingen sysselsatte på topp 1500 personer, og i tillegg ble det ansatt noen hundre som skulle jobbe i det ferdige raffineriet. Tidligere Sem kommune fikk derfor en vekst i folketallet på grunn av tilflyttingen under anleggsarbeidet. Raffineriet er en av kommunen største industriarbeidsplass og var lenge svært viktig for skattetilgangen i kommunen. Wikipedia
Wikipedia_8-6.1931
88 år siden
Wikipedia
1931: En arbeidskonflikt ved Norsk Hydros anlegg på Menstad fører til menstadslaget
Menstadslaget, er et sammenstøt som fant sted 8. juni 1931 på Menstad, mellom arbeidere på den ene siden, og politistyrker og militæravdelinger på den andre.

Menstadslaget var en del av den største arbeidskonflikten som har vært i Norge i moderne tid; stor-lockouten i 1931. Lockouten varte fra februar til august det året. 60 000 arbeidere var utestengt fra arbeidsplassene, og 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. De mange konfliktene mellom arbeidere og arbeidsgivere førte frem mot kompromisset Hovedavtalen i 1935. NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået.

Det ble en hissig stemning hvor sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen kalte streikebryterne «skabbdyr» og direktør Bjarne Eriksen i Hydro sa at dette var en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet. Om ettermiddagen 8. juni marsjerte 2 000 arbeidere, de fleste organisert i LO-forbundet Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til Hydros utskipningshavn og lasteplass på Menstad, hvor 100 statspolitifolk passet på kontraktsarbeiderne. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Peder Kolstads regjering, hvor Vidkun Quisling var forsvarsminister, sendte et helt gardekompani på 145 soldater fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skienselva for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. Slaget varte i ca. fem minutter, og fagforeningen ga til slutt opp.

I rettsoppgjøret som fulgte, ble 30 av de streikende tiltalt, hvorav 24 ble idømt bøter og fengsel inntil tolv måneder. Av disse var 16 medlemmer av Norges Kommunistiske Parti, to fra Arbeiderpartiet og 6 partiløse.

Den opphissede stemningen må sees på bakgrunn av den internasjonale situasjonen med voldelig sammenstøt i mange land, radikaliseringen av fagbevegelsen i tiden etter den første verdenskrig og at svenske soldater skjøt og drepte streikende arbeidere i Ådalen (Sverige) samme vår. Wikipedia
Wikipedia_8-6.1783
236 år siden
Wikipedia
1783: Vulkanen Laki på Island får et enormt utbrudd som varer i åtte måneder
Laki eller Lakagígar, er en vulkansk sprekk som ligger sør på Island, ikke så langt fra kløften Eldgjá og det lille tettstedet Kirkjubæjarklaustur i Skaftafell nasjonalpark. Laki er en del av et vulkansk system med senter i Grímsvötnvulkanen og som inkluderer Eldgjá og Katlavulkanen. Området ligger mellom isbreene Mýrdalsjökull og Vatnajökull.

Den 8. juni 1783, åpnet eksplosivt en sprekk med 130 kratere, først på grunn av at stigende strømmer av basaltisk magma kom i kontakt med grunnvann. Etterhvert ble utbruddene mindre eksplosive, og de endret type fra pliniske til strombolianske utbrudd, og senere til hawaiiske utbrudd med store mengder lava. Dette utbruddet var vurdert til 6 på skalaen for Volcanic Explosivity Index, men det 8 måneder lange utbruddet av svovolholdige gassene resulterte i en av de viktigste klimatiske og sosiale hendelser i det siste årtusenet.

Utbruddet, som også er kjent som Skaftáreldar («Skaftáelvbrannene») eller Síðueldur, produserte rundt 15 km³ med basaltisk lava og den totale mengden tefra var 0,91 km³. Det har blitt estimert at lavafontenene nådde en høyde på mellom 800 og 1 400 m. I Storbritannia ble sommeren 1783 kjent som sandsommeren på grunn av nedfallet av vulkansk aske. Gassene fra utbruddet nådde en høyde på rundt 15 km, og mengden av de luftbårne småpartiklene økte gradvis og forårsaket en nedkjøling av den nordlige halvkule.

Utbruddet varte til 7. februar 1784, men mesteparten av lavaen strømmet ut i løpet av de første fem månedene av utbruddet. Grímsvötnvulkanen som Lakisprekken strekker seg fra hadde også utbrudd i samme periode – 1783–1785. Gassene fra vulkanutbruddet, inkludert 8 millioner tonn fluor og 120 millioner tonn svoveldioksid, ga opphav til det som siden har blitt kjent som Lakidisen rundt omkring i Europa. Wikipedia
Fødsler
29 år
Pål Arne Fagernes (Bokser)
1974 - 2003

Pål Arne Fagernes (Norge)

Bokser, spydkaster

Født:
8. juni 1974 (45 år siden)

Døde:
4. august 2003 (29 år) (16 år siden)

Pål Arne Fagernes var en norsk spydkaster og bokser.
Pål Arne Fagernes omkom i en bilulykke på E6 i Østfold, kun 29 år gammel. Hans norske rekord sto inntil juni 2005 da Andreas Thorkildsen kastet 86,82 meter under et stevne i Finland. Thorkildsen har senere forbedret rekorden ytterligere. Wikipedia

57 år
Babik Reinhardt (Jazzmusiker)
1944 - 2001

Babik Reinhardt (Frankrike)

Jazzmusiker, gitarist, jazzgitarist, komponist

Født:
8. juni 1944 (75 år siden)

Døde:
12. november 2001 (57 år) (18 år siden)

Babik Reinhardt var en fransk jazzmusiker (gitar) og komponist, av sinti opphav, kjent for virtuost spill innen sigøynerjazz og for å være sønn til Django Reinhardt.

Hans bror Henri Baumgartner var også jazzmusiker (melodien Louson er dedikert ham). Sønnen David Reinhardt er også jazzgitarist.

Babiks første innspilling var med Georges Arvanitas trio (Swing 67, EP), etterfulgt av Babik joue Sidney Bechet (LP, 1968). Etter en periode med utstrakt turnévirksomhet til bl.a. USA utga han Sinti Oun Brazil (1973) med Fernando Martins band. Albumet Sur Le Chemin mon Pere (1974) var dedikert hans far.

I 1983 spilte han med Stéphane Grappelli i Anniversary Concert. I «Trio Gitan» spilte han med søskenbarnet Boulou Ferré og Christian Escoudé (Three of a Kind 1986), etterfulgt av soloplatene All Love og Live! (turne i Frankrike, Canada og Jugoslavia, 1989), Nuances (1992), Vibration med Emmanuel Bex orgel og Simon Goubert batteri (1995). Etter USA-turne med gitaristen François Vola ga han ut A Night in Conover (1997). I 1997 spilte han inn platen "Hot Shots" sammen med Hot Club de Norvège, bl a melodien "The Lonely Wolf", komponert til ham av Jon Larsen. Han medvirket i «New Quintette du Hot Club de France» med Romane (1998), samt med Françoise Hardy (Baccara, 1999).

Han har også komponert filmmusikk (Le Prix du Silence; Mohamed Bertrand Duval 1991). I 1992 var han initiativtaker til Django d'Or, og var deltaker i den første Django Reinhardt Festival i New York (2000). Wikipedia

88 år
Francis Crick (Fysiker)
1916 - 2004

Francis Crick (Storbritannia)

Fysiker, biolog, genetiker, hjerneforsker, biokjemiker, lege, molekylærbiolog, universitetslærer

Fullt navn / Fødenavn:
Francis Harry Compton Crick

Født:
8. juni 1916 (103 år siden)

Døde:
28. juli 2004 (88 år) (15 år siden)

Francis Harry Compton Crick var en britisk fysiker og biolog. Han er berømt for å ha bidratt til oppdagelsen av DNA-molekylets struktur.
Han begynte å studere fysikk ved Universitetet i London hvor han ble B.Sc. i 1937. Etter andre verdenskrig begynte han å studere biologi.
I 1951 begynte han å arbeide sammen med James Watson ved Cavendish Laboratory ved University of Cambridge. Ved å bygge videre på røntgenfotografier gjort av Rosalind Franklin greide de å utarbeide en teori for hvordan DNA-molekylet var oppbygd i 1953, noe de fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin for i 1962.
I nyere tid har han vært en viktig drivkraft for nye oppdagelser innen molekylærbiologien. Dette inkluderer slikt som den genetiske koden og hvordan proteinsyntesen fungerer. Senere forlot han biologien til fordel for en annen interesse, bevissthet.
Han døde i San Diego av kreft. Wikipedia

Dødsfall
75 år
Richard Rorty (Filosof)
1931 - 2007

Richard Rorty (USA)

Filosof, pedagog, universitetslærer, skribent

Født:
4. oktober 1931 (88 år siden)

Døde:
8. juni 2007 (75 år) (12 år siden)

Richard McKay Rorty var en amerikansk filosof. Wikipedia

40 år
Emily Davison (Aktivist for kvinners stemmerett)
1872 - 1913

Emily Davison (Storbritannia)

Aktivist for kvinners stemmerett, feminist, suffragette

Fullt navn / Fødenavn:
Emily Wilding Davison

Født:
11. oktober 1872 (147 år siden)

Døde:
8. juni 1913 (40 år) (106 år siden)

Emily Wilding Davison var en britisk suffragette, som er kjent for at hun kastet seg foran «Amer», hesten til kong Georg V, under Epsom Derby den 4. juni 1913. Hun døde av skadene fire dager senere. På grunn av dette er hun ofte kjent som «suffragette-martyren». Wikipedia

<<
8. Juni
>>