Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
18. Februar

Om dagen

18. Februar er dag 49 i 2019, og er i uke 8. Det er 316 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 18. Februar kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_18-2.1996
23 år siden
Wikipedia
1996: En bombe eksploderer ombord på en buss i London. Tre personer blir drept
Aldwych buss-bombingen skjedde 18. februar 1996 da en sprengladning båret av Edward O'Brien detonert for tidlig på en 171-buss i Aldwych, på vestkanten av London. Den 2 kilo tunge bomben detonerte da han stod nær døren til bussen.

Bomben drepte O'Brien umiddelbart og skadet folk både i og utenfor bussen, inkludert føreren, Bob Newitt, som ble permanent døv. Ofrene ble ført til St. Thomas Hospital og University College Hospital. Tre av dem var i to biler foran bussen. Bevis peker mot at bomben eksploderte mens O'Brien stod på bunnen av trappen til den 2 etasjers bussen. Eksplosjonen kunne høres 8 kilometer unna. Politiet sa at de ikke hadde mottatt advarsel i forkant. Hendelsen tvang også nedleggelsen av Charing Cross jernbanestasjon. Wikipedia
Wikipedia_18-2.1967
52 år siden
Wikipedia
1967: Atombombens far, Robert Oppenheimer, dør av strupekreft
Julius Robert Oppenheimer var en amerikansk fysiker av tysk-jødisk opprinnelse.

Han ble født i en jødisk familie. Faren, en rik tekstilimportør, hadde utvandret fra Tyskland i 1888. Robert Oppenheimer studerte fysikk, klassisk filologi, orientalistikk og kjemi ved Harvard, Cambridge og Göttingen. Han tok doktorgraden ved Göttingen, og arbeidet her med Niels Bohr og Edward Teller. I 1929 ble han professor ved Berkeley-universitetet i California.

Fra 1943 til 1945 ledet han Manhattanprosjektet i New Mexico, som hadde som mål å utvikle atombomben. Han kalles gjerne «atombombens far». Etter å ha sett hvilke redsler bomben forårsaket i Hiroshima og Nagasaki ble han imidlertid en overbevist motstander av bruk av atomvåpen, og nektet å delta i utviklingen av hydrogenbomben. Han engasjerte seg i internasjonal lobbyvirksomhet for nedrustning og for internasjonal kontroll av alle atomvåpen. På 1950-tallet ble han beskyldt for anti-amerikansk virksomhet og påståtte tidligere kommunistsympatier, og ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Selv om han hadde mistet all innflytelse i USA, fortsatte han å undervise, skrive og arbeide med fysisk forskning. Han ble først rehabilitert i 1963 av president Lyndon B. Johnson. Wikipedia
Wikipedia_18-2.1930
89 år siden
Wikipedia
1930: Dvergplaneten Pluto blir oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh
Pluto er en dvergplanet i vårt solsystem. Den er den nest mest massive dvergplaneten – etter Eris – og det tiende mest massive legemet observert å gå i bane direkte rundt solen. Pluto ble opprinnelig klassifisert som den niende planeten fra solen, men ble i august 2006 nedklassifisert til en dvergplanet og plutoide på grunn av oppdagelsen av at den bare er ett av flere store legemer innenfor Kuiperbeltet.

Som andre medlemmer av Kuiperbeltet består Pluto primært av bergarter og is, og er relativ liten – omtrent en sjettedel av massen til månen og en tredjedel av volumet. Eksentrisitet og den høyt inklinerte banen tar Pluto fra 30–49 AE (4,4–7,4 milliarder km) fra solen. Dette medfører at Pluto i perioder kommer nærmere solen enn Neptun. Per 12. mars 2013 ligger Pluto 32,401 AE fra solen.

Fra oppdagelsen i 1930 og frem til 2006 var Pluto klassifisert som en planet. I etterkant av oppdagelsen av småplaneten 2060 Chiron i det ytre solsystemet i 1977, og anerkjennelsen av Plutos relativt lave masse, ble det stilt spørsmål ved Plutos status som en planet. Fra 1992 og fremover ble det oppdaget flere Kuiperlegemer som lignet på Pluto. I 2005 ble SDO-objektet Eris oppdaget, som er ca. 28 % mer massiv enn Pluto.

24. august 2006 utarbeidet Den internasjonale astronomiske union en planetdefinisjon. Denne definisjonen ekskluderte Pluto som en planet og la den til som et medlem av den nye kategorien «dvergplaneter» sammen med Eris og Ceres. Etter omklassifiseringen ble Pluto lagt til listen over småplaneter og gitt nummeret 134340. En rekke forskere fastholder at Pluto fortsatt bør klassifiseres som en planet og at andre dvergplaneter også bør legges til listen over planeter sammen med Pluto.

Pluto har fem kjente måner. Den største er Charon som ble oppdaget i 1978. Nix og Hydra ble oppdaget i 2005 mens Kerberos og Styx ble oppdaget i henholdsvis 2011 og 2012. Pluto og Charon omtales noen ganger som et binærsystem fordi massesentrumet ikke ligger innenfor noen av legemene. Den internasjonale astronomiske union har til gode å formalisere definisjonen av binære dvergplaneter, og derfor er Charon offisielt klassifisert som en av Plutos måner. Wikipedia
Fødsler
40 år
Tomaž Humar (Fjellklatrer)
1969 - 2009

Tomaž Humar (Slovenia)

Fjellklatrer

Født:
18. februar 1969 (50 år siden)

Døde:
10. november 2009 (40 år) (10 år siden)

Tomaž Humar, kallenavn Gozdni Joža (akin to Hillbilly), var en slovensk fjellklatrer. Som far til to barn bodde han i Kamnik, Slovenia. Han hadde over 1500 tindebestigninger, og vant flere priser innen fjellklatring og annet, bl.a. Piolet d'Or i 1996 for bestigning av Ama Dablam.

Tomaz Humar omkom i forsøket på å bestige det 7 227 meter høye nepalske fjellet Langtang Lirung alene. Wikipedia

59 år
John Hughes (Regissør)
1950 - 2009

John Hughes (USA)

Regissør, manusforfatter, filmprodusent, skribent, gårdbruker, skuespiller

Født:
18. februar 1950 (69 år siden)

Døde:
6. august 2009 (59 år) (10 år siden)

John Hughes var en amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter som på 1980- og 1990-tallet lagde i en rekke kjente og populære ungdomsfilmer. Blant dem filmer som The Breakfast Club, Sixteen Candles og Pretty in Pink. Han huskes også for familiekomediene Hjelp, vi må på ferie (1983) og Alene hjemme (1990). Hans karriere dabbet av utover 90-tallet og på slutten av tiåret trakk han seg tilbake fra filmbransjen. Han fortsatte imidlertid som manusforfatter under psevdonymet Edmond Dantès. «High school-filmene» er det John Hughes først og fremst huskes for, og da spesielt Breakfast Club. Hans filmer bidro til å sette er særpreg på 80-tallsepoken i Hollywood. Wikipedia

76 år
Bobby Robson (Fotballtrener)
1933 - 2009

Bobby Robson (Storbritannia)

Fotballtrener, fotballspiller, selvbiograf

Fullt navn / Fødenavn:
Robert William Robson

Født:
18. februar 1933 (86 år siden)

Døde:
31. juli 2009 (76 år) (10 år siden)

Robert William «Bobby» Robson var en engelsk fotballspiller og -manager. Hans profesjonelle spillerkarriere varte i 18 år, inkludert ett år i Canada på slutten av karrieren, og de 17 årene i England var fordelt på kun to lag, Fulham FC og West Bromwich Albion FC. Han fikk 20 landskamper for England og scoret fire mål. Hans karriere som manager, både på klubb- og landslagsnivå, gjorde ham til en av de mest suksessfulle managere i verden. Han vant seriemesterskap i både Nederland og Portugal, og vant også trofeer i Spania og England. I tillegg førte han det engelske landslaget til semifinale i VM i 1990 som ble avholdt i Italia.
Robson ble i 1990 utnevnt til kommandør av Order of the British Empire I 2002 ble han utnevnt til Knight Bachelor og dermed slått til ridder. Han hadde etter dette rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Robson var en av få med riddertittel i fotballen og er medlem av English Football Hall of Fame. Han var ærespresident i Ipswich Town FC. Han fikk diagnosen kreft fem ganger, og den 31. juli 2009 døde han, 76 år gammel. Wikipedia

90 år
Helen Gurley Brown (Forfatter)
1922 - 2012

Helen Gurley Brown (USA)

Forfatter, forretningskvinne, redaktør

Født:
18. februar 1922 (97 år siden)

Døde:
13. august 2012 (90 år) (7 år siden)

Helen Gurley Brown var en amerikansk forretningskvinne, forfatter og redaktør. Hun var mangeårig redaktør for det omtalte magasinet Cosmopolitan, et av verdens ledende dameblad.
Bladet hun ledet ble grunnlagt av Hearst Magazines allerede i 1886. Den gang hadde Cosmopolitan sine kjernelesere i de såkalte «førsteklasses familier», og var mer fylt med strikkeoppskrifter enn artikler om det som mer generelt opptar unge kvinner. Først da Brown overtok redaktøransvaret på 70-tallet fikk bladet den formen vi kjenner i dag. Hennes målsetning var å skrive for dem som var opptatt av mer enn det å skaffe seg mann og barn. Resultatet ble et verdensomspennende magasin og en internasjonal merkevare.
Hun var også med på prosessene rundt norske Cosmopolitan, som ble etablert i 2005. Hun var sjefredaktør i USA helt fram til 1997. Hun levde et aktiv singelliv helt fram til hun var 37 år. Da giftet hun seg med reklame- og filmmannen David Brown. De var gift helt til hans død i 2010. Wikipedia

87 år
Jack Palance (Skuespiller)
1919 - 2006

Jack Palance (USA)

Skuespiller, bokser, modell

Født:
18. februar 1919 (100 år siden)

Døde:
10. november 2006 (87 år) (13 år siden)

Walter Jack Palance (egentlig Volodymyr Palahniuk, født 18. februar 1919 i Hazle Township i Pennsylvania, død 10. november 2006 i Montecito i Santa Barbara County i California) var en amerikansk skuespiller.

Han spilte en av rollene i Bagdad Café, som hadde premiere i 1987 og ble en overraskende publikums- og kassasuksess. Han vant rett etter en Oscar for beste mannlige birolle for rollen som «Curly Washburn» i Byfolk! (City Slickers). Regissøren Percy Adlon hevdet at det ble sagt at den Oscar-prisen egentlig gikk til Palance for rolleprestasjonen i Bagdad Café. Palance medvirket også i oppfølgeren til Byfolk!. Fra 1982 til 1985 var han programleder for tv-serien Ripley's Believe It or Not!. Palance er ellers kjent for å spille typisk skurkeroller på film, og utover Byfolk har han medvirket i filmer som Shane, Batman, og Young Guns. Han har for det meste spilt i western-filmer.

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Wikipedia

31 år
Johnny Pevik (Offiser)
1913 - 1944

Johnny Pevik (Norge)

Offiser

Født:
18. februar 1913 (106 år siden)

Døde:
19. november 1944 (31 år) (75 år siden)

Johnny Pevik var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig som gjorde tjeneste i Kompani Linge. Pevik deltok blant annet i et mislykket forsøk på å likvidere Henry Oliver Rinnan.

Pevik var sønn av utvandrerne Ludvik Martin Pevik fra Bjugn og Johanne fra Frøya. Han var bror av motstandsmannen Arthur Pevik. Brødrene vokste opp i Sør-Trøndelag etter at familien flyttet tilbake til Norge.

Pevik arbeidet som bygningssnekker. Ved den tyske invasjonen av Norge i 1940 tjenestegjorde han i nøytralitetsvakten. Han ble tatt som krigsfange, men etter tre døgn flyktet han og deltok i kampene i Norge fram til juni 1940.

Ifølge Malcolm Munthe, som i 1940 var assisterende militærattaché ved den britiske legasjonen i Stockholm, var Pevik den første fra Trøndelag som kontaktet ham i et forsøk på å skaffe våpen, ammunisjon og hjelp til å opprette radiokontakt mellom Trondheim og London. Munthe satte Pevik i kontakt med Special Operations Executive, og i den følgende tiden arbeidet han som kurer mellom Trondheim og Stockholm. I februar 1942 ble han knyttet til operasjon Lark i Trondheim med Odd Sørli som leder. Formålet var å opprette Milorg-grupper i området. Han jobbet blant annet tett sammen med Herluf Nygaard, Øivind Sørli og Herbert Helgesen. I mai reiste han til England og ble innrullert i Kompani Linge.

Den 3. mars 1943 dro Pevik sammen med Linge-karen Nils Uhlin Hansen fra Shetland med en våpenlast ombord i fiskeskøyta «MK Siglaos». Våpnene ble losset ved Lyngvær og senere smuglet til Milorg i Trondheim pakket i fisketønner og tønner merket «revemat».

Natten mellom 6. og 7. oktober 1943 deltok Pevik i et mislykket forsøk på å likvidere Henry Oliver Rinnan.

Den 10. november 1943 ble Pevik arrestert av Gestapo etter en tragisk misforståelse. Da han på et oppdrag sammen med Knut Brodtkorb Danielsen tok kontakt med hjemmefronten i Harran, fattet disse mistanke om at Pevik og Danielsen kunne være Rinnans provokatører. Identiteten deres ble sjekket ut mot hjemmefrontens kontakt ved den norske legasjonen i Stockholm, som ikke var tilstrekkelig informert og feilaktig opplyste at det ikke skulle være noen SOE-agenter i området. De to ble dermed angitt til Gestapo av sine egne, som nå var overbevist at de var tysk-kontrollerte provokatører. Danielsen klarte å komme unna og senere over til Sverige, mens Pevik ble tatt og ført til Trondheim.

Pevik ble utsatt for grov tortur på Gestapo-hovedkvarteret Misjonshotellet i Trondheim. Ifølge senere opplysninger fra Henry Rinnan ble han særlig stygt mishandlet, men ga ingen opplysninger.

Den 19. november 1944 ble Pevik i hemmelighet hengt på Misjonshotellet i Trondheim etter ordre av Gestapo-sjef Gerhard Flesch. Ifølge tyske vitner i den senere rettssaken mot Flesch ble Pevik henrettet uten dom. Flesh skal ha gitt ordre om at fangen måtte «forsvinne» i henhold til Hitlers Nacht und Nebel Erlass.

En veg ved Havstein kirke i Trondheim er oppkalt etter Johnny Pevik. Han ble post mortem tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren Wikipedia

74 år
Hans Asperger (Barnelege)
1906 - 1980

Hans Asperger (Østerrike)

Barnelege, professor, psykiater

Fullt navn / Fødenavn:
Johann Hans Friedrich Karl Asperger

Født:
18. februar 1906 (113 år siden)

Døde:
21. oktober 1980 (74 år) (39 år siden)

Hans Asperger var en østerriksk barnelege, som var den første som beskrev personlighetsvarianten som etter ham ble kalt Aspergers syndrom.

Hans Asperger ble født i Wien og vokste opp på en bondegård som ikke lå langt fra byen. Han hadde to yngre brødre. Asperger hadde vanskelig for å knytte vennskap og ble ansett å være et ensomt og distansert barn. Han hadde talent for språk og intresserte seg særlig for den østerrikske dikteren Franz Grillparzer, hvis poesi han fremførte flere ganger for sine uintresserte klassekamrater. Han likte å sitere seg selv og å omtale seg selv i tredje person.

Fra 1932 ledet han den medisinpedagogiske avdelingen ved klinikken. Han ble professor i pediatri i 1962.

I 1944 offentliggjorde Asperger den første beskrivelsen av Aspergers syndrom. Han kalte selv utviklingsforstyrrelsen for «autistische Psychopathie». Tilstandens symptomer forekom ham å ligne på autisme. Leo Kanners arbeider om autisme synes Asperger imidlertid antagelig ikke å ha kjent til. Aspergers første artikkel inneholdt beskrivelser av fire barn, Fritz, Harro, Ernst og Hellmuth, som hadde til felles en mangel på empati, manglende evne til å knytte vennskapsbånd, forstyrrelser i blikkontakt, gestikk, mimikk og språkbruk, intensiv beskjeftigelse med et interesseområde og motoriske forstyrrelser. Asperger kalte barna «kleine Professoren» («små professorer»), ettersom de hadde store og detaljerte kunnskaper om sine interesseområder.

Nyere undersøkelser har sådd tvil om Asperger virkelig var motstander av Hitler-regimets medisinske og sosiologiske ideologi, slik som han ofte er blitt portrettert i bøker og fagartikler. I en studie fra 2013/2014 påviste historikeren Herwig Czech at Asperger deltok i nazistenes barneeutanasi-program, noe det ble funnet ytterligere belegg for i 2018. Wikipedia

Dødsfall
83 år
Rolv Ryssdal (Jurist)
1914 - 1998

Rolv Ryssdal (Norge)

Jurist, høyesterettsjustitiarius

Fullt navn / Fødenavn:
Rolv Einar Rasmussen Ryssdal

Født:
27. oktober 1914 (105 år siden)

Døde:
18. februar 1998 (83 år) (21 år siden)

Rolv Einar Rasmussen Ryssdal var en norsk jurist som var høyesterettsjustitiarius mellom 1969 og 1984.

Han tok juridisk embetseksamen i 1939 og ble etter krigen statsadvokat ved Riksadvokatens kontor. Ryssdal praktiserte som høyesterettsadvokat. Han var i perioden 1956-1964 departementsråd i Justisdepartementet. Han ble gravlagt på statens bekostning.

Ryssdal var dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen fra 1973 til sin død i 1998. Han var visepresident i domstolen fra 1981 til 1985 og president fra 1985.

Han var gift med tidligere fylkesmann i Aust-Agder Signe Marie Stray Ryssdal og far til leder av Den norske advokatforening Anders Chr. Stray Ryssdal, juridisk direktør i Yara-konsernet og styremedlem i Norges Banks hovedstyre Kristine Ryssdal, og Schibsted-direktør Rolv Erik Ryssdal.

Ryssdal ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970. I 1985 ble han forfremmet til storkors for «fremragende embetsfortjeneste og utførelse av vervet som visepresident i Den europeiske menneskerettsdomstol». Ryssdal var også innehaver av storkors av Finlands løves orden. Wikipedia

62 år
Martin Luther (Reformator)
1483 - 1546

Martin Luther (Tyskland)

Reformator, teolog

Fullt navn / Fødenavn:
Martin Luther

Født:
10. november 1483 (536 år siden)

Døde:
18. februar 1546 (62 år) (474 år siden)

Martin Luther var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.

Han ble opprinnelig katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.

I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser. Wikipedia

<<
18. Februar
>>