Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
Dagen i dag 11. Juli
Navnedag i dag
Historiske hendelser
Wikipedia_11-7.2006
13 år siden
Wikipedia
2006: Terrorangrep mot flere toglinjer i Mumbai i India, der over 170 mennesker ble drept og minst 700 skadet
Terrorangrepet i Mumbai juli 2006 refererer til bombingen av flere tog i den indiske byen Mumbai på morgenen 11. juli 2006. Over 170 mennesker ble drept og 700 skadet. Angrepet ble høyst sannsynlig utført av en islamistisk gruppe med tilknytning til Kashmir.

De syv eksplosjonene skjedde rundt klokken 18.30 lokal tid, og de skjedde på ulike toglinjer i byen med kun få minutters mellomrom og i løpet av en time. Politiet bekrefter at samtlige eksplosjoner var forårsaket av sprengstoff. Eksplosjonene rammet tog som sto på plattformene på stasjonene Khar, Mahim, Matunga, Jogeshwari, Borivili og Bhayander, ifølge politiet. En bombe rammet også et tog mellom stasjonene Khar og Santa Cruz. Wikipedia
Wikipedia_11-7.1995
24 år siden
Wikipedia
1995: Serbiske styrker tar systematisk livet av over 8000 sivile bosnjaker i Bosnia
Srebrenica-massakren, også kjent som folkemordet i Srebrenica, var drapene på minst 7 475–8 000 bosnjaker (bosniske muslimer) som ble gjennomført 11. juli 1995 i området i og rundt Srebrenica i Bosnia og Hercegovina av bosniskserbiske militærstyrker, inkludert den serbiske spesialstyrken «Skorpionene» under kommando av general Ratko Mladić. Ofrene var menn og gutter.

Srebrenica-massakren er blitt betegnet som det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie. Mladić og flere andre bosnisk-serbiske offiserer har blitt tiltalt for krigsforbrytelser, bl.a. folkemord ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY). ICTY har konkludert med at massakren var ledd i et folkemord. FN hadde tidligere erklært Srebrenica for en «sikker sone» og skulle beskyttes av soldater fra FN, men massedrapene ble ikke forhindret. Den føderale kommisjonen for savnede personer har en liste over savnede eller drepte, som teller 8 373 personer. Wikipedia
Wikipedia_11-7.1919
100 år siden
Wikipedia
1919: ILO-konvensjon nr.1 blir vedtatt, der en fastsetter 8-timers arbeidsdag og 48-timers arbeidsuke
Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor det var dårlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager i fabrikkene. Arbeiderne sleit med dårlig helse, velferd og moral. Barnearbeid var også vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer i en seks dagers arbeidsuke.

Åttetimersdagen var et hovedmål for arbeiderbevegelsens kamp i de fleste land fra 1880-åra til omkring 1920. Fra 1890 var demonstrasjoner hver 1. mai der deltakerne agiterte for åtte timers arbeidsdag. I alle industriland ble arbeidstida etter hvert forkortet, men før første verdenskrig var åttetimersdag vanlig bare i Australia og New Zealand.

Da Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, ble opprettet i 1919, var en av hovedoppgavene å få i stand felles regler for en åttetimersdag. Samme år ble ILO-konvensjon nr. 1 vedtatt der en fastsetter 8-timers arbeidsdag og 48-timers arbeidsuke for industriell virksomhet og liknende.

På slutten av første verdenskrig ble åttetimersdag gjennomført dels ved lov, dels ved tariffavtaler i de fleste industriland i Europa og Amerika. Arbeidsgiverne og statsmakten godtok ofte kravet om åttetimersdag for å bremse de sterke revolusjonære strømningene etter den russiske revolusjonen i 1917. Dette gjaldt også i i Norge der åttetimersdagen ble gjennomført i 1919. Samme år ble ordningen ført inn i loven om arbeidervern. Wikipedia
<<
11. Juli
>>