Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
11. Juli
Om dagen
11. Juli er dag 192 i 2019, og er i uke 28. Det er 173 dager igjen av året.
Navnedag
Merkedager
Verdens befolkningsdag (Innført av FN i 1987)
Historie
Wikipedia_11-7.2006
13 år siden
Wikipedia
2006: Terrorangrep mot flere toglinjer i Mumbai i India, der over 170 mennesker ble drept og minst 700 skadet
Terrorangrepet i Mumbai juli 2006 refererer til bombingen av flere tog i den indiske byen Mumbai på morgenen 11. juli 2006. Over 170 mennesker ble drept og 700 skadet. Angrepet ble høyst sannsynlig utført av en islamistisk gruppe med tilknytning til Kashmir.

De syv eksplosjonene skjedde rundt klokken 18.30 lokal tid, og de skjedde på ulike toglinjer i byen med kun få minutters mellomrom og i løpet av en time. Politiet bekrefter at samtlige eksplosjoner var forårsaket av sprengstoff. Eksplosjonene rammet tog som sto på plattformene på stasjonene Khar, Mahim, Matunga, Jogeshwari, Borivili og Bhayander, ifølge politiet. En bombe rammet også et tog mellom stasjonene Khar og Santa Cruz. Wikipedia
Wikipedia_11-7.1995
24 år siden
Wikipedia
1995: Serbiske styrker tar systematisk livet av over 8000 sivile bosnjaker i Bosnia
Srebrenica-massakren, også kjent som folkemordet i Srebrenica, var drapene på minst 7 475–8 000 bosnjaker (bosniske muslimer) som ble gjennomført 11. juli 1995 i området i og rundt Srebrenica i Bosnia og Hercegovina av bosniskserbiske militærstyrker, inkludert den serbiske spesialstyrken «Skorpionene» under kommando av general Ratko Mladić. Ofrene var menn og gutter.

Srebrenica-massakren er blitt betegnet som det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie. Mladić og flere andre bosnisk-serbiske offiserer har blitt tiltalt for krigsforbrytelser, bl.a. folkemord ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY). ICTY har konkludert med at massakren var ledd i et folkemord. FN hadde tidligere erklært Srebrenica for en «sikker sone» og skulle beskyttes av soldater fra FN, men massedrapene ble ikke forhindret. Den føderale kommisjonen for savnede personer har en liste over savnede eller drepte, som teller 8 373 personer. Wikipedia
Wikipedia_11-7.1919
100 år siden
Wikipedia
1919: ILO-konvensjon nr.1 blir vedtatt, der en fastsetter 8-timers arbeidsdag og 48-timers arbeidsuke
Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor det var dårlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager i fabrikkene. Arbeiderne sleit med dårlig helse, velferd og moral. Barnearbeid var også vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer i en seks dagers arbeidsuke.

Åttetimersdagen var et hovedmål for arbeiderbevegelsens kamp i de fleste land fra 1880-åra til omkring 1920. Fra 1890 var demonstrasjoner hver 1. mai der deltakerne agiterte for åtte timers arbeidsdag. I alle industriland ble arbeidstida etter hvert forkortet, men før første verdenskrig var åttetimersdag vanlig bare i Australia og New Zealand.

Da Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, ble opprettet i 1919, var en av hovedoppgavene å få i stand felles regler for en åttetimersdag. Samme år ble ILO-konvensjon nr. 1 vedtatt der en fastsetter 8-timers arbeidsdag og 48-timers arbeidsuke for industriell virksomhet og liknende.

På slutten av første verdenskrig ble åttetimersdag gjennomført dels ved lov, dels ved tariffavtaler i de fleste industriland i Europa og Amerika. Arbeidsgiverne og statsmakten godtok ofte kravet om åttetimersdag for å bremse de sterke revolusjonære strømningene etter den russiske revolusjonen i 1917. Dette gjaldt også i i Norge der åttetimersdagen ble gjennomført i 1919. Samme år ble ordningen ført inn i loven om arbeidervern. Wikipedia
Fødsler
65 år
Kofi Busia (Politiker)
1913 - 1978

Kofi Busia (Ghana)

Politiker, universitetslærer

Fullt navn / Fødenavn:
Kofi Abrefa Busia

Født:
11. juli 1913

Døde:
28. august 1978 (65 år)

Kofi Abrefa Busia var statsminister i Ghana fra 1. oktober 1969 til 13. januar 1972.

Han fikk sin første skolegang på en metodistskole i hjembyen, gikk deretter på skole i Cape Coast og fortsatte på lærerskolen Wesley College i Kumasi i 1931-1932. Han ble deretter lærer på videregående skole i Achimota i Accra. Her fortsatte han å studere historie og tok en grad via fjernundervisning fra University of London. Deretter reiste han til Oxford og ble den første afrikanske student der og tok bachelorgrad og senere mastergrad. I 1947 tok han doktorgrad i sosialantropologi på en avhandling med tittelen The position of the chief in the modern political system of Ashanti: a study of the influence of contemporary social changes on Ashanti political institutions.

Kofi Busia ble den første afrikaner til å ha en lærestol ved Gullkystens universitet. Men han ble valgt inn i den lovgivende forsamling i 1961 og året etter ble han leder for et politisk parti som senere gikk sammen med andre partier til United Party. Dermed ble han leder for opposisjonen mot Kwame Nkrumah. Da han følte seg i livsfare, flyktet han fra Ghana og i 1959 ble han professor i sosiologi og Afrikas kultur ved Universitetet i Leiden. Fra 1962 til 1963 var han ved St Antony's College (Oxford).

Da Nkrumahs regjering ble kastet av hæren i Ghana, returnerte Busia til sitt hjemland. Her jobbet han først innen lærerutdanning, men da det igjen ble lov å drive med politikk, ble han igjen engasjert. Sammen med venner fra tidligere politisk aktivitet dannet han Progress Party (Ghana). Ved valget i 1969 fikk partiet 103 av 104 mandater, noe som banet vei for ham til å bli statsminister i landet. Wikipedia

78 år
Eleonore Bjartveit ()
1924 - 2002

Eleonore Bjartveit (Norge)

Født:
11. juli 1924

Døde:
26. september 2002 (78 år)

Eleonore Bjartveit var en norsk lege og politiker (KrF).

Hun ble innvalgt på Stortinget fra Oslo 1989–1993. Som første vararepresentant i periodene 1981–1985 og 1985–1989 møtte hun fast i den tiden (1983–86) Kåre Kristiansen var medlem av regjeringen. Bjartveit var visepresident i Odelstinget 9. oktober 1985- 9. mai 1986. Hun var kulturminister oktober 1989 til november 1990.

Hun ble utdannet lege i 1951, og fikk senere godkjenning som spesialist i attføringsmedisin og geriatri. Lengst tid arbeidet hun ved Oslo Helseråd, sosialmedisinsk avdeling (1962–1967) og som medisinsk kyndig medlem av Trygderetten (1967–1983). Hun var gift med legen Kjell Bjartveit. Wikipedia

<<
11. Juli
>>