365 dager åpent kjøp og gratis retur av intakte uåpnede produkter.
Vi elsker kurver! Derfor tilbyr vi også dameklær samt undertøy i store størrelser. Vi har også et stor sortiment av hjelpemidler.
Navnelappene gode for merking av klær og utstyrtil både store og små.
Tilbudet varer til og med 31. desember 2024.
14. Juni
Historie
1982: Falklandskrigen avsluttes når det inngåes våpenhvile mellom Argentina og Storbritannia
Krigen brøt ut 2. april 1982 da Argentina invaderte og okkuperte Falklandsøyene og dagen etter Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene i et forsøk på å overta suvereniteten de lenge hadde hevdet over øyene.
Den 5. april sendte den britiske regjeringen en marinestyrke for å bekjempe den argentinske invasjonsstyrken. Konflikten pågikk i 74 dager og endte med at Argentina overga seg 14. juni 1982 og britene gjenvant kontrollen over øyene. Total omkom 649 argentinere, 255 briter og tre sivile falklendere i løpet av kamphandlingene. Wikipedia
1947: En ufo lander angivelig i Roswell, New Mexico
Da relevante dokumenter fra US Air Force ble offentliggjort i 1994, gikk det frem av disse at det dreide seg om en topphemmelig overvåkingsballong som kræsjlandet etter et uvær. Wikipedia
1789: Overlevende etter mytteriet på Bounty når øya Timor, etter en 640 mils ferd i en 23 fots åpen lettbåt
Etter at mytteristene hadde overtatt skipet lot de kapteinen og de 18 som var lojale mot han drive avgårde i en 23 fots lettbåt. Bligh og mesteparten av mannskapet overlevde den 640 mil lang reisen, fra mytteristedet til Kupang på øya Timor, og fikk en heltemottagelse i Storbritannia. Wikipedia
Fødsler
Gunnar Kvassheim (Norge)
Politiker, journalist, redaktør
Født:
14. juni 1953 (70 år)
Gunnar Kvassheim er en norsk pressemann og politiker (V).
Han er høyskolekandidat i samfunnsfag fra Rogaland distriktshøgskole fra 1975, begynte å arbeide som journalist året etter. Etter en periode som direktør for miljø- og samfunnsansvar i Lyse-konsernet 2009–2010 er han ansvarlig redaktør i Dalane Tidende i Egersund fra 2010. Kvassheim var ansvarlig redaktør i samme avis i årene 1986–1997.
Lokalpolitisk var han medlem av Eigersund kommunestyre 1976–1983 og medlem av Rogaland fylkesting og fylkesutvalg 1980–1987. Kvassheim var innvalgt på Stortinget fra Rogaland 1997–2001 og 2005–2009, og fungerte som parlamentarisk leder og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité i sin første periode. Senere var han statssekretær for statsminister Kjell Magne Bondevik 2001–2005. I denne perioden var Kvassheim sentral i utbyggingen av dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger. Han var leder i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2009. I Venstre var han medlem av sentralstyret 1996–2008 og nestleder 1996–2001. Wikipedia
Alan White (Storbritannia)
Trommeslager
Født:
14. juni 1949 (74 år siden)
Døde:
26. mai 2022 (72 år) (1 år siden)
Alan White (1949–2022) var en britisk trommeslager, best kjent som medlem av progressiv rock-bandet Yes og for sitt samarbeide med blant andre John Lennon, George Harrison og Ginger Baker.
White begynte å spille piano som seksåring, men byttet senere til trommer. Han spilte offentlig for første gang som 13-åring. På 1960-tallet spilte han i en lang rekke band, og ble ofte brukt som studiomusiker. Hans første smak av suksess kom i 1967 sammen med The Alan Price Set, og i 1968 da han ble med i Ginger Baker's Airforce. Wikipedia
Ivar Grønsveen (Norge)
Sanger, musiker, gitarist
Født:
14. juni 1946 (77 år siden)
Døde:
17. oktober 1973 (27 år) (50 år siden)
Ivar Grønsveen var grunnlegger, frontfigur, gitarist og vokalist i Ole Ivars fra 1964 til sin brå død i 1973.
Grønsveen var født og oppvokst på et lite gardsbruk rett utenfor Hamar i Løten kommune. Han vokste opp i primitive forhold, uten bilvei, strøm og innlagt vann. Som ung lærte han å spille gitar av sin mor som kunne mange religiøse sanger. Noen år senere mistet han en finger på den ene hånda i en ulykke, men han fortsatte likevel å spille gitar frem til sin død.
Grønsveen startet sin karriere i 1962 med bandet The Hurricanes, for så å bli medlem av The Tainix to år senere, hvor han traff Ole Ødegård. Det nye bandet hadde sine store forbilder i Sven-Ingvars fra Sverige – og de valgte å følge sine forbilder også i navnvalg, og endret navn til Ole Ivars etter de to fremtredende medlemmene.
Grønsveen var den store frontfiguren i Ole Ivars i det første tiåret, i tillegg til å ta seg av vokal og gitar. De vant Østlandsmesterskapet for pop-band både i 1965 og 1966, og etter seieren i 1966 kom en representant for plateselskapet Troll bort til Ivar og ville ha gruppen til å spille inn plate. Dette ble gjort høsten 1966, og suksessen kom med singlene «Regnets rytme», «Line» og «Har jeg sagt deg alt jeg ville si deg». Ole Ivars lå i toppen med albumet Ole Ivars på VG og Arbeiderbladets LP–liste høsten 1968.
Suksessen fortsatte med nye utgivelser gjennom 1969, og Grønsveen ga ut en single på egen hånd, «En liten blåveis», sammen med Tor Hauges Orkester.
Ved inngangen til 70-tallet begynte imidlertid besetningen i Ole Ivars å bli ustabil og danseband ble erstattet av diskotek, noe som hadde innvirkning på både popularitet og plateproduksjon for Hedmarks-gruppen. Grønsveen holdt likevel motet oppe og fikk som foregangsmann fart på bandet igjen. Like etter ble han kjent med NRKs Knut Bjørnsen, som hyret gruppen som husband til et av hans nye TV-programmer.
I 1972 utga gruppen albumet Flydur og andre tonearter, som ble deres siste albumet med Grønsveen.
Ivar Grønsveen døde etter et kraftig anfall av hjerteflimmer som følge av en medfødt defekt i hjertet. Grønsveen var 27 år gammel.
Lasse Johansen overtok som vokalist etter Grønsveen, og ble værende i gruppen til 1988. I dag er Ole Ødegård den eneste av originalbesetningen som gjenstår i gruppen. Wikipedia
Alf Saltveit (Norge)
Forfatter
Født:
14. juni 1946 (77 år siden)
Døde:
18. mai 2022 (75 år) (1 år siden)
Alf Saltveit var en norsk forfatter fra Saltveit utenfor Haugesund. Han gav ut en rekke bøker, i hovedsak på nynorsk. Han var utdannet lærer, men fra 1985 virket han som forfatter på heltid.
Saltveit gav ut både diktsamlinger og prosatekster. I 1989 gav han ut Tonen som kom, et gjendiktet utvalg av nobelprisvinneren Seamus Heaneys dikt (Solum forlag). Han gjendiktet også Paul Muldoon, Michael Krüger og Carlos Drummond de Andrade.
Han gav også ut bøker om lokale temaer og skrev mye om kulturminner i lokalpressa. Saltveit mottok Haugesund kommunes kulturstipend i 1986 og Rogaland fylkes kulturstipend i 1987. Wikipedia
Julie Felix (USA)
Musiker, sanger
Født:
14. juni 1938 (85 år siden)
Døde:
22. mars 2020 (81 år) (4 år siden)
Julie Felix var en amerikansk folkrockmusiker som ble særlig kjent da hun arbeidet i britisk fjernsyn fra midten av 1960-tallet.
I 1966 ble Felix fast sanger i BBC-TV-programmet The Frost Report, ledet av David Frost. På The Julie Felix Show hadde gjester som ofte sang sammen med henne. Leonard Cohen debuterte på fjernsyn der. Felix og Cohen ble kjent på Hydra i 1962 da Cohen bodde der. Hun besøkte Hydra på en 2 års reise rundt i Europa. Felix skrev lite selv og foretrakk å fremføre andres sanger. Hun medvirket slik til å gjøre Cohens sanger populære i Storbritannia. Oftest fremførte hun Bob Dylans sanger og spilte inn et dobbeltalbum med Dylans materiale. The Guardian anser hennes innspilling av Cohens «Hey That’s No Way to Say Goodbye» som en av hennes beste prestasjoner. Hun ble boende lenge i Storbritannia og flyttet tilbake til USA på 1980-tallet, hvor hun ikke var en stjerne som i Storbritannia.
Mellom 1968 og 1970 ledet hun egne fjernsynsprogramserier på BBC, som Once More With Felix. Hun besøkte Norge tidlig på 1970-tallet og hadde konsert blant annet på Hotel Bellevue i Asker. Hun opptrådte på Isle of Wight festivalen i 1969 rett før Bob Dylan.
Faren var musiker i et meksikansk mariachi-orkester. Moren hadde delvis walisisk bakgrunn. Begge foreldrene hadde delvis opphav i den amerikanske urbefolkningen. Som barn lærte hun å spille ukulele og gitar. Felix studerte drama ved UC Santa Barbara og opptrådte på klubber og kafeer. Hun var politiske engasjert og arbeidet blant annet for kvinners rettigheter og mot landminer. Wikipedia
Gennadij Titov (Russland)
Diplomat, militær leder
Fullt navn / Fødenavn:
Gennadij Fedorovitsj Titov
Født:
14. juni 1932 (91 år siden)
Døde:
29. september 2019 (87 år) (4 år siden)
Gennadij Fedorovitsj Titov (Геннадий Титов, født 14. juni 1932 i Petrozavodsk i Sovjetunionen, død 29. september 2019) var en sovjetrussisk general i KGB. Han gikk av med pensjon i 2003.
Titov ble født i sovjetisk Karelia. Etter at han i 1952 ble uteksaminert fra ingeniørhøyskolen i Leningrad ble han ansatt til tjeneste i KGB (Комитет государственной безопасности, Komitet Gosudarstvennoj Bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet»). Han fikk da videre utdannelse ved KGBs institutt for fremmedspråk i Leningrad.
Han ble engasjert i utenlandsetterretningen i KGB og fikk sin første utenlandspostering i Øst-Tyskland. Deretter fikk han ytterligere mer spesialisert utdannelse ved Akademiet for utenriksetterretning, og ble i 1961 sendt som KGB-mann til den sovjetiske ambassaden i London, under diplomatisk dekke som rådgiver. Fra 1969 til 1971 var han først assistent, og så seniorassistent til lederen av 3. departement av KGB.
Fra 1971 var han postert i Oslo, som KNZs viseresident (Резидент), det vil si nestsjef for KGB ved ambassaden. Hans diplomatiske dekke var som førstesekretær. Titov ble kjent i norsk presse etter at han ble identifisert som føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik, som i en årrekke spionerte til fordel for Sovjetunionen. Han var også en av spiondømte Arne Treholts sentrale kontakter.
Titov ble erklært persona non grata i Norge på livstid. Han ble utvist fra Norge etter Haavik-saken.
I Treholt-saken var Arne Treholts møter med Titov, etter at Titov var utvist fra Norge, et sentralt bevis.
I 1977 ble han assistent til leder for KGB i Sovjetunionen. I 1980 ble han leder for KGBs tredje departement. I 1983 ble han forfremmet til graden generalmajor. Fra 1984 var han første nestleder, og fra 1987 leder for KGBs representasjonsavdeling overfor det østtyske Ministerium für Staatssicherheit (Stasi). Fra 1989, første nestleder for Første hoveddirektorat i KGB for Europa. I 1990 ble han forfremmet til generalløytnant. Fra 29. januar til 11. september 1991 ledet han Annet hoveddirektorat - viseformann i KGB. Wikipedia
Che Guevara (Cuba)
Revolusjonær, politiker, lege, lyriker, diplomat, lærer, essayist, rugbyspiller, manusforfatter, biograf, bankansatt, partisan, militær
Født:
14. juni 1928 (95 år siden)
Døde:
9. oktober 1967 (39 år) (56 år siden)
Che Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.
I studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.
Opplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.
Senere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.
I 1965 forlot han Cuba, for å delta i revolusjoner i andre deler av verden. Ferden gikk først til Kongo-Kinshasa (senere Den demokratiske republikken Kongo) og deretter til Bolivia, der han ble tatt til fange i en CIA-ledet operasjon sammen med den bolivianske hæren.
Mens Che Guevara satt i fangenskap i landsbyen La Higuera i Bolivia, ble han 9. oktober 1967 henrettet av Mario Terán, en boliviansk offiser. Wikipedia
James W. Black (Storbritannia)
Lege, farmakolog, farmasøyt, oppfinner, kardiolog, universitetslærer, kjemiker
Fullt navn / Fødenavn:
James Whyte Black
Født:
14. juni 1924 (99 år siden)
Døde:
21. mars 2010 (85 år) (14 år siden)
James Whyte Black var en britisk lege og farmakolog som vant nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1988. Wikipedia
Jakob Weidemann (Norge)
Kunstmaler
Født:
14. juni 1923 (100 år siden)
Døde:
19. desember 2001 (78 år) (22 år siden)
Jakob Weidemann var en norsk kunstner. Weidemann regnes som en av de viktigste kunstnerne innen norsk modernisme på 1950-tallet, og han var en foregangsperson for det abstrakte maleriet i Norge i tiårene etter andre verdenskrig. Weidemanns verk «Storfuglen letter» (1959) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.
Han vokste opp på Steinkjer og 11 år gammel flyttet han til Oslo for å bo hos moren, som da var gift. Han er utdannet ved Bergen Kunsthåndverkskole (1939), Ole B. Eides malerskole (Bergen 1940-) og Kunstakademiet i Oslo (1941–). Jacob Weidemanns første utstilling – på Blomqvist, Oslo i 1946 – ble et kunstnerisk gjennombrudd.
Karakteristisk er hans abstrakte, ekspresjonistiske malerier med naturen som inspirasjonskilde. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 40 og 50-tallet slo Weidemann endelig rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Flere av hans senere arbeider kalles «Inntrykk fra naturen». Andre kjente titler er «Interiør», «Veien til Jerusalem», «Storfuglen letter», «Tåke i Getsemane» og «Hommage à El Greco».
Han har utført monumentalarbeider i Steinkjer kirke (1965) og i Store Maihaugsal på Lillehammer (1967).
Weidemann var gift med Anne Marie Frøisland, datter av Frøis Frøisland. Deres kunstnerhjem Ringsveen ved Lillehammer er overdratt til en stiftelse, som har til formål å stille eiendommen til disposisjon som bolig for yngre kunstnere. Wikipedia
Dødsfall
Enrique Bolaños (Nicaragua)
Nicaraguansk president, politiker
Fullt navn / Fødenavn:
Enrique José Bolaños Geyer
Født:
13. mai 1928 (96 år siden)
Døde:
14. juni 2021 (93 år) (2 år siden)
Enrique José Bolaños Geyer var en nicaraguansk forretningsmann og politiker. Han var president i Nicaragua fra november 2002 til januar 2007. Wikipedia
Gunnar Vada (Norge)
Politiker, bonde, agronom
Født:
16. mars 1927 (97 år siden)
Døde:
14. juni 2018 (91 år) (5 år siden)
Gunnar Vada var en norsk agronom, gårdbruker og politiker (H). Han arbeidet med husdyrspørsmål gjennom hele sitt yrkesliv i landbruket, blant annet som fylkesagronom i Nord-Trøndelag 1960–1977. Vada var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1977–1986. I sin gjerning oppfattet Vada seg selv som bygdenes talsmann, og han var med på å folkeliggjøre Høyre i fylket. Wikipedia
Knut Wigert (Norge)
Skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, motstandskjemper
Født:
3. oktober 1916 (107 år siden)
Døde:
14. juni 2006 (89 år) (17 år siden)
Knut Kirsebom Wigert var en norsk skuespiller, motstandsmann, riksmålsforkjemper og skipsreder. Han ble ansett som en av landets fremste tolkere av Ibsens og Shakespeares dramaer.
Wikipedia
Johan Svendsen (Norge)
Komponist, dirigent, akademisk musiker, musikkforsker
Fullt navn / Fødenavn:
Johan Severin Svendsen
Født:
30. september 1840 (183 år siden)
Døde:
14. juni 1911 (70 år) (112 år siden)
Johan Severin Svendsen var en norsk komponist og dirigent. Hans mest kjente verk er hans romanse for fiolin og orkester.
Allerede i sine tidlige komposisjoner fra studietiden i Leipzig viste han en overraskende modenhet når det gjaldt instrumentasjon og klangkombinasjoner. Om enn ikke i like stor grad som Edvard Grieg, var Svendsen inspirert av den norske folkemusikken. Han brukte for eksempel folketonemotiver da han skrev sine fire norske rapsodier.
Svendsen var blant de første europeiske dirigenter som oppførte verker av Tsjajkovskij som han kjente personlig og brevvekslet med.
Da Svendsen i 1883 ble kapellmester ved Det Kongelige Kapel i København lot det til at han mistet komposisjonslysten. Den krevende posten som 1. kapellmester levnet ham liten tid til komposisjon. Til tross for sporadiske småkomposisjoner i sine siste leveår, ble Romanse, Op. 26 for violin og orkester noe av det siste han skrev før han ble dirigent på heltid. Han grunnla kapelkoncertene i Odd Fellow-Palæet i København. I sitt annet ekteskap med den danske ballettdanserinnen Juliette Haase fikk han tre barn; kontrabassisten Johan Johan-Svendsen, Sigrid Johan-Svendsen og skuespilleren Eyvind Johan-Svendsen.
Svendsen arbeidet med en tredje symfoni. I 2007 fant dirigenten Bjarte Engeset skisser til en ufullendt Svendsen-symfoni i Det Kongelige Bibliotek i København. Deler av disse har senere blitt bearbeidet og orkestrert av Bjørn Morten Christophersen og ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester under ledelse av Bjarte Engeset i februar 2011.
Han levde det meste av sitt liv i København i Danmark, men er begravet på æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Wikipedia
Edvard Schønberg (Norge)
Professor, gynekolog
Født:
30. desember 1831 (192 år siden)
Døde:
14. juni 1905 (73 år) (118 år siden)
Edvard Schønberg var en norsk lege og professor i medisin.
Etter å ha vært mangeårig ekspedisjonssjef i medisinalstyrelsen ble han i 1875 professor i medisin og i 1900 ordfører i den rettsmedisinske kommisjonen. Han skrev en Lærebog i den operative fødselshjælp (1899), ga en oversikt over 1800-tallets norske medisinske litteratur i Henrik Jægers Illustreret norsk literaturhistorie, og utga i 1903 en Medicinens historie.
Han var gift med Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913), prestedatter fra Biri, og i vennekretsen som frekventerte leiligheten i Akersgaten 35 var også Henrik Ibsen med frue. Wikipedia